Well done, sister Suffragette!

Da jeg var liten hadde jeg mange fremtidsplaner. Min tidligste drm var gifte meg med den onde dronningen i Snehvit og styre kongeriket fordi jeg var forelsket i illustrasjonen av henne i den utgaven av eventyret moren min pleide lese for meg. Deretter ville jeg bli detektiv i 1800-talls London (davrende yndlingsfilm: Basil Mus), og min frste tenringsdrm var bli The Lady of Shalott fordi Sir Lancelot var forelsket i henne. N om dagen svever drmmene mer rundt det vre skipslege under Napoleonskrigene, en sjette, hittil ukjent Bennet-sster, en fransk revolusjonr, en 1700-talls salongvertinne, en annerkjent historiker og en mislykket, fattig poet p et kvistvrelse i Paris. Gjerne p en og samme tid.

En annen ambisjon som har fulgt meg en god stund er, om ikke bli en suffragette, i hvertfall bli dem verdige. De er lette parodiere fordi de var ekstreme og kledde seg som porselensdukker (noe som forsvidt ikke var deres feil, men den infantile kvinnemotens - bokstavelig talt fordi kvinner og barn undertrykkes likt: de er ste, hjelpelse og aseksuelle), og fordi de inbilte seg i yeblikket at de talte p vegne av alle verdens kvinner nr de egentlig bare snakket p vegne av borgerskapet og overklassen. For mange virker den senviktorianske perioden fjern, men for meg virker det som om den var i gr, men dette kommer ikke bare av at jeg er historiestudent og regner 1800-tallet som mitt andre hjem.

Undertrykkelsen suffragettene kjempet mot er i grove trekk den samme man forsker bekjempe i dag, fordi de viktorianske middelklasseidealene sufragettene skte fjerne overlevde mer eller mindre inntakte inn i dette rhundret Dermed blir deres kamp ogs vr, ikke p en flsete 'sett-pris-p-historien' mte, men p en 'jeg-kan-ikke-fatte-at-dette-kvinnesynet-fremdeles-eksisterer' mte.

Photobucket
Tegneserie av den fabelaktige Kate Beaton.

Alt vrt ble skapt av revolusjonen, pleier jeg si. Det er en smule uspesifikt, men ikke overdrevet, da de verdiene og oppfatningene som formet det 20. og 21. rhundre ble skapt i lpet av opplysningstiden og srlig i perioden fra 1790-tallet og frem til midten av 1800-tallet. En av opplysningstidens strste virkning (eller bivirkning som noen vil kalle den), var kapitalismen. For 1800-talls mannen ble hjemmet da et tilfluktssted fra markedssamfunnet; en trygg havn der en kjrlig kone og lydige barn ventet p ham. Ogs kvinnemoten ble direkte pvirket av den voksende konomien: kjolene gikk fra vre moderate, greskinspirerte regencykjoler til bli storslagne kjoler med enorme krinoliner og deretter ker.

Photobucket To motelver fra 1857 gjr narr av regencymoten fra tidlig 1800.





"The Victorian middle classes found their sentiment in their womenfolk encased in their crinolines. The Victorian wife was quite literary insluated from the sources of her man's prosperity." - Sheila Kowbotham, i Hidden from History: 300 Years of Women's Oppression and the Fight Against It.

Mens menns arbeid og privatliv var delt av et skarpt skille, gikk kvinners arbeid og privatliv ut p ett og det samme: de var hjemme. I motsetning til 1700-tallet der middelklassekvinner gjerne hjalp ektemannen, broren eller faren med deres arbeid var borgerskapskvinnene p 1800-tallet inaktive. Deres hjemmearbeid ble ikke en gang regnet som arbeid, men som en plikt, eller en del av deres natur. Menn arbeidet og kvinner var hjemme: man befant seg i to forskjellige sfrer, forskjellen var imidlertid at menn kunne bevege seg inn og ut av sine sfrer (arbeid og privatliv), mens kvinner tillhrte sin sfre absolutt. Mennene arbeidet fordi de mtte, mens kvinnene var hjemme fordi det var en del av deres natur.

Ettersom kapitalismen vokste og 1800-tallet gikk mot slutten ble det imidlertid forandring. Middelklassekvinnene holdt seg fremdeles hjemme, men kvinner av lavere status gikk ut i arbeid. Slik borgerskapet p slutten av 1700-tallet fikk muligheten til skape seg en fremtid fikk kvinner n muligheten til avansere - The New Woman ble en realitet. Hun var ugift, bodde gjerne sammen med andre ugifte venninner og hun arbeidet. Vekk var n det viktorianske hjemmeidealet: det fantes ingen koselig peis, rdkinnede barn - det fantes ingen mann. Det var i realiteten sin egen selvutslettelse menn var redd for da de motsatte seg kvinnefrigjringen (slik noen i dag mener feminismen har ndd sitt ml eller gtt for langt.) Det ville mangle mat p bordet hvis konene ble frigjorde seg fra sin sfre og drmed "stjal" mennenes plass og kvinner ville ikke lenger vre avhengige av en ektemann for overleve.

Photobucket
"A Suffragette's Home" - der mannen kommer hjem til en svinesti med grtende barn.

Sorgene ble tatt p forskudd. Det ikke snakk om noen totalfrigjring for arbeiderkvinnene og i realiteten knapt noen frigjring i det hele tatt, for de var frie kun i teorien. I realiteten var de utsatt for en dobbelt undertrykkelse: de fikk drligere betalt enn mannlige arbeidere og gifte arbeiderkvinner mtte i likhet med sine borgerskapssstre holde styr p husholdningen. Det vil si at de arbeidet bde utenfor og i hjemmet, men fikk knapt noen annerkjennelse for noen av delene. Den eneste sikre vei til annerkjennelse for en kvinne p 1800-tallet var bli en mor. Nr man hadde giftet seg og fdt et barn hadde man ndd sitt ml i livet, hvilket betd at de ugifte arbeiderkvinnene kjempet en hpls kamp for bli respektert.

Det var disse idealene sufragettene og The New Woman utfordret. Det vanskelig understreke hvor radikale de var: de utfordret ikke bare sin egen tids ideal, men de satte seg i tillegg opp mot "originalidealet" skapt p 1700-tallet som gikk ut p menn var sjenket intelligens mens kvinner bare var flsomme - slik den franske opplysningsfilosofen Rousseau hevdet i sin oppdragelsesromanen "mile." Hvis dette forvrig hres kvalmende kjent ut s har du sannsynligvis ikke lest Rousseau, men bare sett en amerikansk komedie i det siste.

Sufragettene kjempet alts mot 1700-talls fordommer slik vi i dag m hamle opp med deres samtidsfordommer fra viktoriatiden. Ja, vi er kommet langt siden 1790 eller 1830 og til og med 1789, men i og med at vre samtidsfordommer er skapt av 1800-tallssynspunkter har tiden til en viss grad sttt stille. John Tosh argumenterer til og med for at grunnen til at vi i dag har skapt oss et bilde av viktoriatiden som s fjern, underlegen og stiv er fordi vi selv er s viktorianske at vi bare kaster blr i ynene p oss selv - og 1990-tallet som bragte med seg "girl power" og chick flicks, der man tok mye for gitt og surfet p 70-tallsfeminismen, ligner jo faktisk til forveksling p 1920 og 1930-tallet som surfet p sufragettefeminismen.



S takk sufragetter, for at dere satte hardt mot hardt, brukte handlinger istedet for ord, sultstreiket og ble tvangsforet i fengselet. Jeg skal gjre mitt beste for ikke ta rettighetene mine for gitt.

Men jeg er ikke helt sikker p hvordan jeg liker vre viktoriansk enn.

Ingen beundrere

Etterlat deg en billet doux

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - F din egen blogg, helt gratis.
hits