I'm a little teapot, short and stout

Selv om juleferien min begynte på fredag leser jeg fremdeles pensum. Det vil si, dette er et semi-frivillig forsøk på å komme meg foran skjema slik at jeg ikke behøver å nilese morgen og kveld når jeg returnerer til England i januar. Da flyet mitt var forsinket på fredag (men jeg klager ikke, jeg slapp akkurat unna snø og Gatwick-helvete og sitter nå bekvemt i barndomshjemmet istedet for å halvsove på gulvet i ankomsthallen og drikke Marks & Spencer vin av pappkrus slik min bedre halvdel måtte), leste jeg ut miniromanen Castle Rackrent av Maria Edgeworth.

PhotobucketPhotobucket

Romanen fortelles av den lojale og erkeirske Thady Quirk, som har forvaltet den storslagne eiendommen til Rackrent familien gjennom flere generasjoner. Han skildrer den gjestfrie Sir Patrick, den smålige Lady Rackrent, gambleren Sir Kit og hans stumme jødinne og den dumsnille Sir Condy. Historien kommer raskt frem til poenget; skildringen av en familie uten talent for husholdning og rasjonalitet (en familie hvis tendenser minner deprimerende mye om Edgeworths egen), og må leses sammen med gloselisten Maria Edgeworth har lagt til, for å forstå irske utrykk og skikker.

Et par av disse skikkene er blitt favoritter hos meg og jeg vil gjerne, når den tid kommer, ha en vake i samsvar med den tradisjonelle irske, preget av flerstemt klagesang og overflod av mat og vin. Min ypperste favoritt er imidlertid skikken å drikke te midt på natten etter et selskap.

Det var imidlertid bare de velstående som kunne unne seg en nattlig tekopp. De fattigere hadde ikke budsjett til luksusvaren og hadde de hatt råd hadde de uansett ikke hatt melk til, for melken var forebeholdt kyrene eller til å tjerne smør av.

Men for å komme tilbake til mitt poeng, dette er Edgeworths beskrivelse av fenomenet "A raking pot of tea":

TSR-521

?We should observe, this custom has long since been banished from the higher orders of Irish gentry. The mysteries of a raking pot of tea, like those of the Bona Dea, are supposed to be sacred to females; but now and then it has happened, that some of the male species, who were either more audacious, or more highly favoured than the rest of their sex, have been admitted by stealth to these orgies. The time when the festive ceremony begins varies according to circumstances, but it is never earlier than twelve o'clock at night; the joys of a raking pot of tea depending on its being made in secret, and at an unseasonable hour. After a ball, when the more discreet part of the company has departed to rest, a few chosen female spirits, who have footed it till they can foot it no longer, and till the sleepy notes expire under the slurring hand of the musician, retire to a bedchamber, call the favourite maid, who alone is admitted, bid her put down the kettle, lock the door, and amidst as much giggling and scrambling as possible, they get round a tea-table, on which all manner of things are huddled together. Then begin mutual railleries and mutual confidences amongst the young ladies, and the faint scream and the loud laugh is heard, and the romping for letters and pocket-books begins, and gentlemen are called by their surnames, or by the general name of fellows! pleasant fellows! charming fellows! odious fellows! abominable fellows! and then all prudish decorums are forgotten, and then we might be convinced how much the satirical poet was mistaken when he said,

"There is no woman where there's no reserve."

The merit of the original idea of a raking pot of tea evidently belongs to the washerwoman and the laundry-maid. But why should not we have Low life above stairs as well as High life below stairs?


Photobucket

"A Lady Taking Tea" av Jean-Baptiste-Siméon Chardin, 1735.

Tedrikking i Irland mot slutten av 1700-tallet nådde etterhvert en medisinsk status og på 1820-tallet var te i følge historikeren Jacinta Prudy "the general panacea of the Dublin poor." William Caerlton derimot, advarte i Tales and Stories of the Irish Peasantry, mot tedrikking som en "social evil" (et begrep man også brukte om fattigdom og prostitusjon i viktoriatiden.) Jeg fant foresten Caerltons novellesamling på nettet og koser meg slik med historien om "Barney Brady's Goose or Mysterious Doings at Slathbeg" at jeg tipper det kommer en ny post om te ganske så snart.

Men nå er det te-tid, synes jeg.

~~~

Videre lesning:
Kort biografi om Maria Edgeworth (The Jane Austen Centre)
The Edgeworth Website

Til slutt kom jeg over en snodig sitering av Maria Edgeworth, her. Det snodige er da ikke sitatet i seg selv, men bildet man har valgt å illustrere det med...

Ingen beundrere

Etterlat deg en billet doux

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits