Gratulerer med 203 årsdagen!

I desember er det bursdager i fleng, Jane Austen, lillesøsteren min og i dag - Welhaven. Det er ingen hemmelighet at han er min ypperste favoritt og moralsk guide i et ellers så nitrist og bedervet tjueførste århundre, så gratulerer med fødelsesdagen! Dersom du fremdeles hadde vært i live ville jeg kjøpt en Goethe-roman i bursdagsgave. I anledning fødelsesdagen tenkte jeg å poste et par bilder fra Bergen og presentere min yndlingsanekdote, selv om jeg allerede har nevnt den i en tidligere post.

Photobucket

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven ble født den 22 desember 1807 i Bergen, vekselsvis tre og trettini år før Ole Bull og Amalie Skram og etthundreogtjuetre år etter Holberg. Familien Welhaven bodde i Domkirkegaten, en vel ansett gate der det for det meste bodde geistlige og andre respektable borgerskapsfamilier. På begynnelsen av 1800-tallet var gaten preget av grønne hager og foran husene stod det bergenske fenomenet "pratebenker." Familien Welhaven hadde dessuten et lite lysthus i hagen. Welhaven beskriver barndommen sin som lykkelig og Bergen i den tidlige nittende århundret som en paradisisk hage.

Photobucket

Da min familie i sommer, etter en god del masing fra min side, dro på en Bergenstur, fikk jeg se Domkirkegaten med egne øyne. I våre dager er den et trist syn: Welhavens hus står ikke lenger og det finnes ikke en eneste grønn hageflekk.

PhotobucketPhotobucket

Welhavens far og morfar var begge prester: faren jobbet i Mariakirken ved enden av Tyskerbryggen og morfaren var kappelan i Korskirken. Welhaven var derfor godt kjent med området som strakk seg fra Domkirkegaten til Torgalmenningen og over Tyskerbryggen frem til Mariakirken.

Photobucket

Slik så Tyskerbryggen ut på slutten av 1700-tallet, med Mariakirken ytterst til venstre.

Etter mange år ved Bergens latinskole, reiste Welhaven i 1825 fra både familien og yndlingslæreren Lyder Sagen for å studere i hovedstaden. Dette året reiste han ikke hjem til jul, men ble igjen i Christiania for å lese til eksamen. Han gjorde det ikke spesielt godt på universitetet og hadde hjemlengsel, men heldigvis hadde flere av Bergensvennene hans også flyttet hjemmefra til hovedstaden. En av hans gjestmilde venner, August, inviterte hele vennekretsen hjem til seg i julen på farens prestegård i Ullensaker - og det er her min yndlingsanekdote dukker opp. Wilhelm Koren, en nær venn av Welhaven, skriver i dagboken sin:

"Welhaven, jeg og Lauritz vare Sengekamerater. 9 unge Mandfolk i 3 Senge paa eet Værelse."

Jeg skulle til å si at jeg gjerne skulle ha vært der, men det slo meg å være litt for frekt, så jeg avstår fra å kommentere. Istedet for presenterer jeg et sitat fra min egen hverdag, som omhandler Welhaven. Da jeg og lillesøster feiret vår tyvende og trettende fødelsesdag serverte vi champagne, men gjestene var sene til å drikke den.

Mamma: Hallo dere, er det ingen som vil ha champagne?
Fetter: Hmm, hva minner dette deg om, du som er bevandret i literaturen?
Meg: "De havde champagne men rørte den ei!"
Fetter: Nettopp.

Og det var et sitat fra Welhavens "Republikanerne", hvis du ikke tok referansen.

Men nå skal jeg farte avsted til en av Welhavens slektninger for å feire bursdagen hans - husk å feire med stil da dere, gjerne med smørbrod, ost, kavringer og vin, slik Welhaven pleide - og ingen tagging!

Én billet doux

Christine - Littlemozart

22.des.2010 kl.18:30

Åh, gratulerer Welhaven!

Etterlat deg en billet doux

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits