"I do believe we're disapproved of."


[Klikk for kilde]

Jeg hadde helt glemt hvor godt jeg liker The Forsyte Saga, en familiesaga på linje med Downton Abbey, men utrolig mye bedre. Første gang jeg så 2002 miniserien var jeg 12 år gammel og scenene som fanget opperksomheten min var 1800-talls prevensjon, Ruper Graves med skjegg og bart og Chopin som soundtrack. Det er så deilig å se den igjen for å så legge merke til hvordan moten og karakterene forandrer seg, å se hvordan karakterer slik som June, som var sta men velloppdragen i viktoriatiden blomstre opp gjennom 1900-1920-tallet og bli suffragette, klippe håret, åpne galleri og kjøpe motorsykkel. Det er alt for få gode kvinnelige karakterer både i bøker og på scenen, og derfor er Forsyte-kvinnene med alle sine meninger og skavanker så altfor velkommen. Forsytene er langt fra ufeilbarlige, selv om noen er vakre er de ikke idioter, selv om noen er idioter er de ikke onde, selv om de er onde blir man tvunget til å sympatisere med dem fra tid til annen. Høydepunktet i 2002 filmatiseringen er for meg når Amanda Roots' karakter (Freddy) tvinger Gina McKee (Irene) til å valse med henne. Den viktorianske overklasse er i harnisk, mens Freddys ektemann Monty ser ut til å sette pris på litt girl-on-girl action i attenhundretallstil.

Ingen beundrere

Etterlat deg en billet doux

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits