eskapader

No. 1, London

Apsley House

For å følge opp forrige post kommer nå et par bilder fra da jeg og Linda besøkte Apsley House hvor Wellington bodde fra 1817 til han døde i 1852. Det ble opprinnelig designet av Robert Adams (hvem ellers!) for Henry Bathurst og byggekostnadene kom på 10.000 pund, noe som tilsvarer den årlige innkomsten til en samtidig aristokrat (feks Austen's Mr Darcy.) Wellington satte i gang et omfattende redekoreringsprosjekt da han overtok huset, og med en bevilgning på 700.000 pund ansatte han Benjamin Dean Wyatt som blant annet laget en ny fasade av "Bath stone" (en fasjonabel type kalkstein som jeg personlig er veldig begeistret for.)

Apsley House

"The Picadilly Drawing Room" er mitt favorittrom, da jeg har en sterk forkjærlighet for fasjonable tapeter og nyklassisistisk stukkatur. Det er redokert av Wellington, men taket er designet av Adams. Det var visst ikke tillatt å ta bilder, men min nye telefon er diskré nok til at jeg fikk dokumentert en del før jeg fikk kjeft. Jeg antar vaktene forstod hva jeg holdt på med for de skottet mistenksomt på meg under hele oppholdet vårt, men det kan også skyldes min tendens til å bli litt manisk når jeg slippes løs i gamle herskapshus.



Her poserer Linda alvorlig ved langbordet der Wellington holdt Waterloo-bankettene sine. Rommet er i palladian stil (inspirert av Palladio), en stil som var populær tidligere på 1700-tallet. Det må ha virket gammeldags og høytidelig på 1820-tallet (vinduslemmene er til og med dekket av speil, så når de lukkes minner rommet om speilsalen i Versailles), men nå var da Wellington en statsperson og militærhelt som anstrengte seg for å være storslagen.

Kort oppsumert: Wellington var en kjekk fyr med ekstravagant smak, men personlig foretrekker jeg gresk nyklassisisme.

Robert Adam Staircase. Apsley HouseApsley Housecandle to bed
[Bildene er linket til kilden.]

Lindabesøk


(Over: Lindas reisefølge)

For en drøy uke siden fikk jeg og Johanne besøk av Linda, som kom flyvende med Ryanair midt på natten. Den første dagen tok jeg henne med på litt sentrumshopping (vi klarte å få hele Oxford Street overstått på én dag, og i tillegg besøkte vi et English Heritage hus - Apsley House der Wellington bodde, men mer om det senere.)




Linda nektet å spise de blå M&M'ene... Da måtte jo jeg selvfølgelig spise alle sammen selv. Det var virkelig synd.

Så bar ferden til universitetet for å se Hedda Gabler-forestillingen til Johanne. (Hun er den rare, laveste jenta i midten.)

Skriftelig bevis på teaterkompaniets frustrasjon, stakkars.

Vi tok med Herr og Fru Tesmans bryllupsblomster hjem og i mangel på vaser puttet jeg dem i disse sakene: en ginflaske, en melkemugge og megaglasset til den forrige flatmaten vår, som hun satte igjen etter seg.


Dag nummer to tok jeg (redd person bak wrappen) og Mara (leopardjenta) henne med til Brick Lane markedet, som jo er mer hverdag enn ferie for oss heldige fastboende. (Alle bildene heretter er tatt av Linda.)

Jeg er tydelig vis på salg? Og her følger en bildeserie av meg og Mara i diverse butikker/spaserende gatelangs:



Sånn, nå vet du hvordan vi ser ut bakfra i tilfelle du har lyst til å stalke oss.

Den siste dagen var hun overlatt til seg selv, da vi alle hadde forelesninger. Hun tok da med seg reisefølge sitt på sightseeing:

Og helt til slutt et veldig flatterende bilde av meg, Linda, Johanne, Brack og Emily (flatmate nr 4) som spiser curry.

Nå tipper jeg du er misunnelig.

The Grand Anarcho-Dandyist Ball: Night of a Thousand Waistcoats

Tid for en ny utflukt, denne gang arrangert av magasinet The Chap, med dresscode 1890s til 1940s. Mara var fasjonabel i blomsterkjole, Johanne Edwardiansk og jeg Regency (litt utenfor med andre ord.) Det var en underholdene kveld helt til vi forsøkte å komme oss hjem, gikk på feil buss og endte opp i utkanten av London. Johanne forsøkte å ringe et taxiselskap, men de påstod av vi var i Derbyshire og dermed ikke kunne sende en bil til oss. Derbyshire er imidlertid i Jane Austen-land, der Mr. Darcy bor og vi var bare en times tid hjemmefra, så det forstod vi jo etterhvert at var umulig. I firetiden kom vi oss imidlertid inn døren til leiligheten vår (vi dro fra festen litt over ett), med trøtte hoder og masse McDonalds-mat. Nok en velykket utflukt.

Night of a Thousand Waistcoats
Night of a Thousand Waistcoats Night of a Thousand Waistcoats Night of a Thousand Waistcoats

Ta også en titt på Mara & Johannes felles bloggpost om festen.

Halloween (to tusen og ti)

Årets Halloween ble feiret på The Fox i anledningen "Don't Dali With The Devil"; Mara var stumfilm-versionen av en dukke fra en Hoffmann-novelle, Johanne var Rrose Sélavy og jeg hadde på den venezianske strutsefjær-masken til søsteren min.

HalloweenHalloweenHalloween

Other way, Mr. Collins!

Min blogg-hyperaktive lillesøster etterlyser til stadighet poster fra min side, men i og med at jeg er uten internett frem til helgen har det stått dårlig til på den fronten i det siste. Heldigvis for masekråka befinner jeg meg nå på en kafé like ved universitetet der jeg forsøker å fordrive to timer mellom en forelesning og et seminar.

Etter sjekking og sletting av mail begynte jeg å stalke mennesker fra Jane Austen festivalen på facebook og kom over en videoe der man kan se Jeanette (nederlandsk), meg (Norsk av fødsel, verdensborger av gemytt) og Aurora (svensk, blogger på The Secret Dreamworld of a Jane Austen Fan), under en av dansene. Jeanette danser nesten øverst i gullkjole og jeg i hvitt ovenfor Aurora i rødt.



Heldigvis var dette fra en av de dansene vi virkelig fikk til, ellers hadde det vært en smule flaut. Mine manglende danseferdigheter har allerede blitt udødeligjort i en reklamevideo for dramalinjen på Nissen og det holder i massevis. Jeg trøster meg med at jeg i hvertfall klarer meg enn bedre enn Mr. Collins!

Assembly rooms in BathAssembly Rooms, BathAssembly Rooms, Bath
[Bildene er linket til kildene.]

Akk, Bath! Den som kunne reist tilbake i dette øyeblikk.

Internettmangel og dearest Jane

Jeg har for oeyeblikket ikke noe internett i London-leiligheten, saa naa sitter jeg paa universitetets bibliotek. I gaar kom jeg hjem fra Jane Austen festivalen i Bath, som jeg gleder meg til aa blogge masse om naar jeg endelig faar internett om en ukes tid. Cheerio, saa lenge.

Jane Austen festival Bath(Bildet er linket til kilden.)

Selskapligheter

For et par uker siden hadde jeg et aldri så lite avskjedsselskap før jeg dro tilbake til London for å studere, med en kjent og kjær sammensetning av Nissen-folk. Det første jeg gjorde var å søle vin over hele verandaen, mens det siste jeg gjorde var å bli sjokkert over at Sophie ikke hadde hørt om John Keats og derfor tvang henne til å se traileren til Bright Star.

ÅhTripp, trapp, tresko eller forskjellig toleranse Photobucket
Jeg hadde pyntet meg med rødt hår. Photobucket
Frida hadde pyntet seg med fancy eyeliner, som alltid. Photobucket
Mens Tessa valgte å pynte seg med rollerblades håndbeskytterene mine.
Photobucket
Deretter dukket Sophie opp med overaskelsesgjesten sin, som viste seg å være en småstresset Patrick. Photobucket
Og hun hadde med seg en liten gave til meg: en bok jeg har tittet og siklet på før, og det var til og med en hilsen fra forfatteren inni!
Photobucket HybelenPhotobucketPhotobucketPhotobucket Photobucket
Også endte det hele med at jeg brakk den aller lengste neglen min...

"I have seen grown men reduced to tears, strong women run away screaming and children bursting into flames."*

Da var det endelig tid for en Goodwood-post! Langhelgen trettende til femtende august dro jeg, Johanne, Caroline og Mara til Vintage at Goodwood, en festival dedikert til førti, femti, seksti, sytti og åttitallet. Slagordet var "stay glam", så selv om vi bodde i telt måtte vi pent ta på oss vintagekjolene våre, men det var vel forsåvidt ikke et stort offer for oss fire forfengelige. Det var imidlertid ikke lett å beholde verdigheten da en måtte skifte i teltet og den rekken skiftebåser som var satt opp ofte manglet både speil, stikkontakt og lås til døren. Personlig benyttet jeg meg ikke av dusjfasiliteten, men i følge Johanne, Mara og diverse mennesker i dokø så fantes det ikke varm vann. Der var både musikk, mote og film, og en god del mennesker i pene klær, selv om vi alle var enige om at det fantes alt for mange besøkende i jeans og hettegenser (utrolig nok!) og som en annen blogger formulerte det: de faktiske re-enactment menneskene og entusiastene som har valgt vintage som livsstil og ikke bare betrakter det som et fancy dress party, presterte å se malplassert ut blandt afroparykker, polkadots og mittlivskrisedamer i åttitallsklær.

Etter er par hektiske dager i London pakket vi imidlertid sekken (i vårt tilfelle vesker og bager - vi reiser alltid med stil), og hoppet på toget til Sussex. Jeg kan fremdeles ikke tro jeg har vært så langt ute på landet. Selve festivalen foregikk på Goodwood Estate som var stort og posht med tilhørende veddeløpsbane.

Så, hvordan lyder dommen over denne festivalen? Personlig er jeg ikke spesielt begeistret for festivaler eller telting eller generelt sett mange mennesker samlet på ett sted. Dommen lyder som følger: for få hadde kledd seg riktig, for mange motejenter diltet rundt og selve opplegget var (som mange har blogget om før meg), alt for kommersielt med flere moderne butikker og skyhøye priser. Ønsker du mer detaljerte rapporter kan du lese denne og denne bloggposten. Men jeg kommer selvfølgelig tilbake til neste år!

Welcome to the 60s
East Sussex
WWI
Hver morgen ble vi vekket av to flymaskiner fra andre verdenskrig som sirklet rundt campingplassen, noe jeg var svært begeistret for da det er ingenting som får meg i førtitallshumør som propellbråk og flyalarm.
Vintage at Goodwood Limonade Working class
Vi tuslet som regel rundt på førtitallsområdet av festivalen og var tilskuere til "The Chap Olympiad", arrangert av The Chap, hele tre ganger fordi vi aldri klarte å se hele i ett strekk da det alltid begynte å regne halveis inn i olympiaden. Sportsgrenene var imidlertid uvanelige og inkluderte sandwich-kasting, ridderturnering, barte-drakamp og limbo med bukse på deling.
The Chap Olympiad
The Chap Olympiad
The Chap Olympiad The Chap Olympiad
Caroline Caroline1950s
JohanneVintage at GoodwoodMara Caroline 1940s The Torch The Torch Vintage at GoodwoodDrink 'n drive

(Med forbehold om enkelte skrivefeil. Jeg har en tendens til å benytte dansk staving til tider - for mye Camilla Collett i bokhyllen min, tror jeg.)

Imellomtiden

For øyeblikket styrer og steller jeg med feriebilder fra festivalen jeg var på for et par ukers tid siden. Her er en sniktitt:

Photobucket

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits