hverdag

Make your bed and lie in it


Peter har begynt å lage rede igjen.

Torsdag på østkanten




Hver dag er jo egentlig en dag på østkanten for meg som bor her, men noen dager ser jeg bedre etter.

It's the changing of the seasons, he says I need them, I guess I'm too Scandinavian.

September 2011
St. James' Park

Januar 2012
St. James' Park

Mitt nye favorittsted er St. James's Park, møtested for sodomitter på seksten og syttenhundretallet, og et perfekt sted for søndagstrasking i det tjueførste århundre. Her om dagen var det så kaldt at innsjøen frøs.

En sånn dag

44



Hverdagsglimt fra 2010-2011.

Oslojul


Christmas 2010: As seen on Facebook

En av de dagene jeg husker best, er dagen da vi kjøpte fjorårets juletre. Den begynte elendig, med en følelse av bakfullhet selv om vi knapt hadde drukket kvelden før. Vi skulle bare en liten tur i butikken for å kjøpe mat, men endte opp med en handlekurv der totalsummen må ha vært over to hundre pund. Vi stjal handletrallen, trillet den over broket asfalt og lo sammenhengende i de ti minuttene det tok oss å komme hjem. Vi tok på oss strikkegensere og julecardigans, laget en spilleliste med musikk fra Harry Potter, Gilbert & Sullivan og Antonio Corelli. Så drakk vi portvin til vi ble varme, knipset familieportrett og forspiste oss på Quality Street og klementiner. Det var en god jul.

Miljøskadd



Slik går nu dagan.

Domesticated

Jeg gjør plutselig ting. Ikke bare slikt jeg aldri før har gjort eller ikke hadde for vane å gjøre før i tiden, men jeg gjentar meg selv, får nye vaner. Min nyeste vane er da altså å gjøre ting. Jeg går ut; alene eller sammen med andre, jeg møter nye mennesker; alene eller sammen med andre. Jeg får besøk og går på besøk, til mennesker, kaféer, museer og nye nabolag. I fremmede nabolag klager jeg over trafikken (misunner hvor sentralt det er), i fremmede nabolag klager jeg over boligprisene (fantaserer om å tjene nok, om å bo der), i fremmede nabolag påstår jeg at jeg lett kunne føle meg hjemme (har ingen stedsans, er redd jeg ikke ville finne veien fra ingangsdøren til tuben.) På veien møter jeg til stadig mennesker jeg kjenner godt eller bare såvidt, og mennesker jeg later som om jeg kjenner bedre enn jeg egentlig gjør. Tar jeg en titt i min syvende sans kan jeg overasket konstatere at jeg har planer for ukene som kommer. Ikke misforstå, jeg pleide da alltid å legge planer før, men de var mer retningslinjer og formaninger. Mine nye planer er med ett fastsatte fordi de inkluderer andre enn kun meg selv. Jeg motar invitasjoner til re-enactments, uformelle besøk, formelle besøk, nights out, hjemmefester og bortefester. Universitetet er ikke lenger årsaken til at jeg bor i London og jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om denne forandringen.

Jeg gikk til min gamle stamkafé der kaffen er så som så, maten ikke spesielt god og musikken enda værre. Det er varmere enn jeg husket og jeg er ikke like stresset som jeg pleier å være. Kanhende det skyldes at jeg ikke sitter her nilesende mellom to seminarer, kanhende det skyldes at jeg har på meg mer klær enn vanlig. Selv om det siste er en løgn: jeg bærer ikke lenger med meg jakker og sjal, bærer ikke lenger med meg all min bagasje. Spillelistene mine er supplert med musikk jeg egentlig ikke bryr meg om, bare slike lette, fengende sanger en kan synge med til uten å tenke på noe nevneverdig, intil man oppnår hvilepuls. Det er som om jeg har satt meg selv på pause et øyeblikk og all denne bedageligheten gjør meg mer produktiv, for jeg tenker mindre enn vanlig og føler mer enn før.

Idiotdyr

Jeg antar det er på tide å offentlig kungjøre at kaninen er en idiot. Foruten å tisse der han sover, spise tapeten og dytte ned vannflasken for å så være gretten resten av dagen fordi han ikke klarer å drikke, har han nå påtatt seg rollen som arkitekt. På dette bildet kan man se hans særegne i orkan-stil, kjent på folkemunne som "jeg finner ikke inngangsdøren min." Idiotdyr.

Akk kjære mai hvor gjerne gadd jeg i marken gå

Maimåned er bursdagsmåned, eksamensmåned, frimåned og ikke minst syttendemaimåned. Foreløpig har den for meg bare vært fri- og bursdagsmåned, men i morgen er min første eksamen og snart er det nasjonaldag med bunad og Wergelandsanger. Hipp hipp hurra!

Men først, gratulasjoner til maibarna (besøk Caro her & her.)

God påske!





Kaninskype

Avstandsforhold er ikke bare for mennesker.

Sentimentale hverdagsreferanser: turtelduer & pressede blomster

Her om dagen ryddet jeg i bokhyllen min. (O, nitriste studentillværelse jeg forbanner deg for å kun tillate meg én bokhylle!) Da jeg åpnet den lille Rousseau-boken min falt det ut en gammel kvittering for teaterbilletter. Jeg plukket den opp med planer om å kaste den, da jeg oppdaget at det ikke var hvilkensomhelst kvittering, men den jeg for et par sommere siden hadde brukt til å presse blomster. I et romantisk anfall etter en overdose Welhaven presset jeg to små blomster i gult og rosa mellom permene til Rousseau. Det var tilfeldigvis Émile og ikke La Nouvelle Héloïse, men jeg liker å tenke at det sier noe om meg - heller opplysning og utdannelse enn sentimentalitet og elskov.

For å gjøre dette romantiske øyeblikket komplett, skinte vårsolen fra en klar storbyhimmel og to gråhvite turtelduer landet rett utenfor vinduet mitt.

Da svimlet det for meg og jeg måtte sette meg ned et øyeblikk.

TurtledovesPressed flowers

Semesterstart

I London regner det som vanlig. Selvfølgelig valgte jeg å ta på maskara i dag, jeg som bruker sminke omtrent 1,5 ganger i året. Jeg tar dette som et tegn fra oven, bokstavelig talt. Heldigvis trenger jeg aldri forlate leiligheten mer, nå som jeg har fått iphone med diverse apps (jeg kan rollespille at jeg er en offiser i den britiske marinen under napoleonskrigene, sprekke bobleplast, spille Fruit Ninja og det finnes til og med en egen app som lar meg handle mat fra Tesco!)


"Noen ganger når jeg leter etter noe så trykker jeg ctrl + f i hodet mitt for å søke etter det."

Friuke i vinteroslo: det er livet. (Tittelsitat av Caroline.)



Reading WeekReading WeekReading Week

21st century bedchamber

Her er en sniktitt på hvordan soverommet mitt ser ut:

21st century bedchamber

Nå har jeg klistret plakater og trykk til veggen med dobbeltsidig teip, så forhåpentligvis får jeg dem ikke i hodet slik som sist.

Forkjølelseskvaler

Åh, nå er jeg skikkelig forkjølet: nesa renner konsant og tungen er nummen av for mye strepsils knasking. Jeg har klaget i en uke på at jeg skulle ønske forkjølelsen satte inn, men nå angrer jeg bittert. Det viste seg selvfølgelig at jeg har vært syk hele uken og derfor har gått rundt og vært konstant trøtt. Som vanlig har jeg "utsatt" den ordentelige forkjølelsen fordi jeg har vært opptatt av pensumlesning og notater. Dette skjedde meg hele tiden på Nissen under oppkjøringer til forestillinger: jeg arbedet så mye at jeg ikke fikk tid til å være syk før etter forestillingsperioden. Hipp hurra. Jeg får bare fortsette å jobbe helt til hodet blir fyllt av bomull og så ligge rett ut et par dager, det gjør sikkert susen.

Min kur for forkjølelse er kostymedrama (gjerne Austen eller Dickens) og kakao, men denne gangen virker det ikke i det hele tatt. Jeg tror forsåvidt ikke at det å begi seg ut i regnet i stoffsko for å gå på forelesning hjelper noe særlig det heller, men jeg ville virkelig ikke gå glipp av modulen jeg hadde i dag. Den undervises av en kjempemorsom og intelligent spanjol og handler om Viktoriatiden.

Javel, jeg får bare forsøke å bli frisk igjen da - heldigvis har vi nå varme og internett i leiligheten!

I påvente av et tykkere høstmørke og bedre immunforsvar har jeg bare tenkt til å sitte å se på dette klippet fra 1998 adaptasjonen av Wuthering Heights. Det hjelper litt i allefall, og det er så romantisk som jeg noen gang blir. (Jeg kommer til å fornekte dette når jeg blir frisk igjen.)

Storbyhøst

Det er fremdeles ikke høst i London - jeg lever i en evig sensommer. I dag stod høstsolen opp for fullt, men det kjølige draget i luften som karakteriserer Oslohøsten har ikke nådd denne øya enda. Jeg har hatt en utrolig trang til å trippe rundt i ullsokker innendørs og pakke meg inn i det grønne babooshka-skjerfet mitt i flere uker nå, men leiligheten er glovarm og klam, og skjerfet må jeg bruke til å tørke svetten av pannen det øyeblikket jeg kommer ned på tuben med sin konstante badstue-temperatur.

Alikevel drikker te og kaffe til jeg er alt for varm og må gå hjem fra universitetet uten jakke; noe som bare gjør meg forkjølet. Begynnende forkjølet får jeg vel si, for ikke engang høstforkjølelsen jeg alltid pleier å få har kommet tidsnok i år.

På gaten går menneskene i t-skjorter og uten strømpebukse, mens jeg insiterer på å pakke meg inn i bunadsjalet mitt som forøvrig er det letteste plagget jeg eier. Det blir mørkt og kjølig om kvelden, men etter å ha gått opp alle trappene til fjerde etasje og låst seg inn i en leilighet full av fairylights og kjekke jenter som konstant ser på Simpsons eller Due South er det mer fristende å kjøle seg ned med en kveldsdrink og småprat, enn å krype under dynen med en kopp kakao.

Er det mulig å savne høstdepresjonen? For jeg tror faktisk jeg savner den litt - jeg tror jeg for første gang på lenge har det luksusproblemet som går ut på å være helt fornøyd.

I påvente av høsten leser jeg pensum (Mary Wollstonecraft, Charles Dickens og revolusjonære manifester fra 1840-tallet), hører på Arcangelo Corelli og Laura Marling, og sørger dypt over at Mr. Rochester er fiktiv.

.
[Bildet er linket til kilden.]

P.S: Vi hadde innflyttningsfest i den nye leiligheten på lørdag og tilbragte den påfølgende søndagen ved å spise ost og druer mens vi så på kostymedrama i ti timer (Pride and Prejudice fra 1995 og Jane Eyre fra 2006.)

Ferien min er ikke over ennå

Da jeg flyttet tilbake til London for andre året av bachelorgraden min ble moren og lillesøstrene mine med over. Det ble mye shopping, Musekonsert og et besøk til observatoriet i Greenwhich som forøvrig er den perfekte arbeidsplassen for meg og min eldste lillesøster: jeg kan jobbe i den historiske delen og hun i den astronomiske.

Red evening Plane nostalgia Photobucket
En sniktitt på rommet mitt som så langt bare er rotete og udekorert (bortsett fra den lille Litte Dorrit-illustrasjonen over lysbryteren.)
Wicked II Wicked I
Vi gikk selvfølgelig på teater to av kveldene og så Wicked den ene dagen og All My Sons med David Suchet (Poirot! <3) den andre.
Photobucket
En annen dag dro vi på Muse-konsert. Pret-a-Manger Photobucket Photobucket Photobucket
Vi lunsjet på Pret nesten hver dag fordi Caro har dilla på maten deres. Chicken CarolinaPhotobucket
Og opptil flere middager ble spist på Angus Steakhouse på grunn av deres nydelig Chicken Carolina. PhotobucketGoing Underground The Eye Boy meets Girl Photobucket
Den nest siste dagen tilbragte vi i idylliske Greenwich der jeg absolutt kan tenke meg å bo en dag. Vi valgte å reise dit med båt fordi det er så koselig og fikk da dessuten et glimt av huset til Lord Nelson og gjestegiveriet der Dickens bodde i overetasjen mens han skrev Our Mutual Friend. Greenwitch Titania Photobucket
Vi hadde alle pyntet oss med rosa, gult og blomster og Caro tok masse snikbilder inne i observatoriet som virkelig må være et av de vakreste stedene på denne jord. Photobucket Time is all around I Time is all around II Photobucket I see youGreenwitch observatory II Greenwitch observatory I
Photobucket Photobucket Photobucket
På baturen hjem var det alt for mye sol så jeg måtte beskytte meg med et kart, noe som gav enda flere rare blikk en blomsterkransen jeg hadde på hodet. (Den er faktisk fra Top Shop! Jeg er moteriktig! Hvorfor stirrer dere?!) Photobucket Photobucket
Men Caro lot seg ikke vippe av pinnen av værgudene fordi hun hadde fått ny nerdete t-skjorte. Photobucket
Og Christine en nerdte stressball. Photobucket
Og jeg en bok om skattene på National Maritime Museum - for noen skatter: Nelsons hår! Galleonsfigurer! Uniformer fra 1700-tallet! Bilder av Lady Emma Hamilton! Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket
Til slutt fikk Caro indie-lys på bildet sitt og da var alle glade.

[Bildene er linket til kilden sin, det vil si Caros flickr. Resten er feriebilder fra min photobucket.]

Hjemme alene

Da foreldrene våre dro vekk på foretningsreise et par dager, hadde jeg og søstrene mine en ordentlig hjemmekveld med hjemmebakt pizza, film og kake.

Hjemme alene Hjemme alene Hjemme alene Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket

Soveromskvaler

Nytt semester i London betyr også et nytt bosted. Enda viktigere: det betyr et nytt soverom å dekorere! Men denne gangen er selv jeg i tvil om hvordan jeg vil ha det. Rommet mitt er relativt stort, men helt firkantet så dobbeltsengen er veldig dominerende. Vegger og dører (utgangsdør og garderobedør), er hvitmalte, nesten "whitewashed" og romantiske på en fin 1800-talls måte, mens resten av rommet har en mindre sjarmerende gulaktig slitenhet over seg. Mitt spørsmål er som følger: hvilken stil bør jeg gå for? Victoriansk med mørke tremøbler og fløyelsstoffer som i en Dickens filmatisering, eller hvitt og Edwardinsk som i en Merchant/Ivory film? Rommet er ganske mørkt og derfor klarer jeg ikke bestemme meg for om jeg bør understreke det dystre og gå for 1850 eller forsøke å lysne alt ved å gå for 1905. Ellers så kan jeg jo alltids gå for noe Regency-aktig, med en blanding av lyse og mørke møbler? Jeg har alltid vært forelsket i mørke tremøbler, men er redd det blir for mørkt og tungt for soverommet mitt i denne omgangen.

Akk, hva skal jeg velge? Tungt og Viktoriansk? Lyst og fullt av blonder som ved århundreskiftet?

bedroom bedroom Bedroom Plates {guest room} my bedroom
[Bildene er linket til kildene sine.]

Hva med et Pre-Raphaelite-dekorert drivhus som Rossetti i Desperate Romantics? Photobucket Photobucket Photobucket

Eller et lyst sen-regencyrom anno 1818 som Fanny Brawne i Bright Star?
Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket

London! The way you hate me is better than love and I'm head over heels.

Fem dager igjen til Vintage at Goodwood! Jeg og søsteren min starter imidlertid festen tidligere ved å reise til London allerede i morgen for å handle og inspisere den nye leiligheten der jeg, min ektemann og våre to universitetsvenninner skal bo neste semester. Toodle pip!

Vintage at Goodwood Launch - Sara Stockbridge, Kitten von Mew, Sandie Shaw, Bronwen Astor, Lily Allen, Corinne Drewery

Noen ytterst få ganger liker jeg faktisk andre mennesker

I det siste har jeg brukt tiden min på One Tree Hill-maraton med lillesøster (åh, guilty, guilty pleasure), bursdagselskap og gjenforening av gamle venner.

Ting jeg har lært/innsett i det siste:
- Jeg hater selskapsleker like mye som da jeg var fjorten (muligens enda mer)
- Tre meter med gavebånd er bedre enn det meste (bortsett fra blomstermønstrede ting)
- Fra nå av skal alle gaver jeg gir være fargethemed (mer eller mindre)
- Stokkender kan trenes opp til å hoppe (takk for tipset, Ellen!)
- Jeg burde flytte inn hos Tessa fordi jeg matcher interiøret hennes (evt. stjele sofaen mens hun ikke ser på)

Klisjégave Matching

Drukkenskapsbetraktninger

Osloregn! Det å tråkke ankeldypt i en sølepytt og tenke at Welhaven kan stå på hvert gatehjørne. Etter å ha bodd et år i London synes jeg fremdeles at ingenting slår Osloregn.



[Bilder er linket til kildene sine.]

Ønskehjem

Baker Street Royal Opera House, London Ma chère Antoinette What is passed
Linda Johanne
[All foto © meg borstett fra det første bildet som er tatt av Ingrid og linket til kilden flickr-siden hennes.]

Familiefredag

Jeg har hatt en ideell fredag (hvis man ser bort i fra at jeg knapt fikk blund på øyet i natt og bråvåknet klokken fem fordi jeg klødde i øret), da jeg fikk gjøre noe av det jeg liker aller best, bortsett fra å se på Jane Austen filmatiseringer og besøke herskapshus med himmelsenger og gamle flekkete speil - nemlig å pynte meg for å gå i bursdag. Festlighetene var til ære for tanten min som har bursdag i dag og onkelen min som hadde bursdag på Frankrikes nasjonaldag. Det var moussaka og gresk vin til middag og napoleonskake og sjokoladefondant til dessert, noe som selvfølgelig førte til at vi alle spiste til vi stupte. Etter middagen beslagla den eldste sønnen til fetteren min oppmerksomheten og skulle kjekke seg som vanlig, før jeg og søstrene mine klarte å roe ham ned ved å dra frem en drømmefanger og hvordan den fungerte. Da ble han veldig opptatt av at vi skulle forteller hverandre om marerittene våre og hans var fremdeles skumlest, til tross for at han bare gjenfortalte drømmene vi nettopp hadde beskrevet for ham.


Deretter blåste vi såpebobler og han genierklærte meg fordi jeg visste hvordan man blandet såpevann (ingenting hjelper på selvtilitten som naive fireåringer!), før han insisterte på at vi skulle utforske loftet. Jeg måtte selvfølgelig gå først inn i mørket for slå på lyset mens han hang i skjørtet mitt på en så sjarmerende, vettskremt måte.


Det ble til slutt boblekaos på verandaen med mer såpevann på gulvet enn i luften, så da stod vi på "skøyter" istedet for. Samtlige gikk rett på trynet.


Lillesøster imponerte med sitt bobleblåsingstalent.

Kveldens sitat/fremtidsplaner:

Fetter 1: Ja, Caroline [lillesøster] jeg har funnet ut at du må være konvensjonell og få en godt betalt jobb for å forsørge Aleksandra [meg] i og med at hun skal bli en bohemkunstner med turberkolose på et loft i Paris. Du må rett og slett finansiere henne med å få en kjedelig jobb. Haha, jeg ser for meg Aleksandra sitte der med fjærpennen sin og hoste.
Lillesøster: Tja, jeg kan ta i bruk kjernekraft og lage en atombombe, så får jeg makt og penger?
Fetter 2: Så planen er å bli ond? Hun kan ha tuberkolose og du kan bli ett ond geni.

Livsdundren og nye kloder, version to

Det er alment kjent at jeg er en utålmodig person; så utålmodig at jeg i løpet av de siste to årene har skiftet blogg to ganger. I og med at jeg får fnatt hvis ting ikke er lyse, pene og oversiktlige, gav jeg raskt slipp på blogspot-bloggen min og fordi jeg liker å ha mulighet til å kludre så mye jeg vil med kodingen gav jeg også opp wordpress etter en kort stund. Jeg håper imidlertid at blogg.no kommer til å bli min pertentlige personlighets redning og har forhåpninger om at denne bloggen blir varig.

I dag regnet det så mye at verken jeg eller søsteren min våget oss utendørs på handletur slik vi hadde planlangt, derfor har jeg intet annet å vise frem enn en veldig pen krukke (med blomstemønster selvsagt - blomster gjør alt bedre), jeg kjøpte mens jeg var på ferie i forrige uke.


Photobucket

 

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits