lady of letters

Ny blogg: digresjoner.wordpress.com

Ny blogg, ny start, samme navnet - følg med videre til digresjoner.wordpress.com

Første post er om John Keats & Fanny Brawne!




"He has gone to Buenos Aires. He took Winifred's pearls and a dancer." "She can have mine, I never wear them."

Kjøpte nettopp dette fra Blomqvist jeg: et gullbelagt smykkesett fra sent attenhundretall. Hurra! Det er nok en bivirkning av for mye Forsytesaga-titting, dette. Det og det faktum at jeg har en mor som er gal etter auksjoner.

2012



Måtte dette året bli, ikke nødvendigvis bedre, men iallefall like bra som det foregående. Jeg lager aldri nyttårsforsetter, men stiller disse kravene til det nye året:

Jeg vil ha tid til å lese hva enn jeg vil, ikke bare fag og pensum.

Jeg vil gå på hyppige og interessante museumsbesøk.

Jeg vil ha nye, inspirerende professorer.

Jeg vil virke uoppnåelig og arrogant, istedet for sjenert.

Jeg vil finne tilbake til den personen jeg var før jeg flyttet hjemmefra; jeg vil være en skråsikker, tørrvittig bedreviter, ikke en en gjennomsnittelig student som tilbakeholder konklusjoner og dermed virker usikker og uinteressant.

Jeg vil si hva jeg tenker, i det øyeblikket jeg tenker det, uten å analysere eller sensurere.

Jeg vil at tvangstankene mine skal være av det konstruktive slaget, som feks. rydde- eller vaskemani.

Jeg vil flytte (igjen.)

Jeg vil samle på historiske glass; bli flinkere til å finne ting på ebay.

Jeg vil gjenfinne gleden ved å kle seg opp og/eller ut.

Jeg vil dra på flere re-enactments, gjerne annenhver uke.

Jeg vil ikke forandre meg.

Ønskeliste

❧  Andreutgaven av Jane Austen's Mansfield Park fra 1816, fra Jarndyce Antiquarian Booksellers:

❧  Brosje med citriner fra 1880-1890, fra Esaias Solberg:


❧  Ophelia tapestry coat, fra Victorian Trading Company:




❧  1700-tallssko fra American Duchess:


Even good men like to make the public stare

Jeg har alltid hatt problemer med å finne klær. Da jeg falt for fugle- og blomstercardiganene til H&M tidligere i år kjøpte jeg alle sammen fordi jeg visste det kom til å bli lenge til neste klesinnkjøp, nylig kjøpte jeg denne t-skjorten selv om fargen får meg til å se ut som en solbrent gris, og i løpet av det siste halvåret har jeg kjøpt to kjoler som er alt for korte for en kvinne med min smak og rang. Når jeg ikke skjuler ansiktet i hendene av skuffelse over samtidsmote, hytter jeg neven mot verden fordi Pimpernel Clothing er så alt for dyrt for en student. Her om dagen slo det meg imidlertid at min situasjon ikke er så alt for ulik situasjonen til en 1800-talls offiser i den britiske marinen på half-pay. Uten kommando og med halv lønning er jeg landfast i mitt tarvelige kammers med en slitsom portnerske som forsøker å spleise meg med datteren sin. (Ok, greit, det der var bare en oppsumering av Hornblower.) Jeg vandrer gatelangs og stirrer forlibt på vindusutstillinger av klær og kaker, vel vitende om at jeg ikke har råd til mer enn det jeg står og går i - ved mindre jeg snart kalles til sjøs. (But when the war is over we'll drink out liquor merrily, and spend out money free, and when the money is all gone - we'll boldly go to sea!) Dette er en sammenligning som gjør hverdagen min levelig, og i går da jeg lette etter marineinspirerte klær eller hva som helst med bilde av skip på (har allerede denne), kom jeg over dette:

Vel, tenkte jeg, den admiralsuniformen der er sikkert fra et museum. Heldigvis, og for en gangs skyld, tok jeg feil. Uniformen er en skreddersydd reproduksjon fra 19th Century Tailoring, som selger uniformsjakker, bukser og sivilklær fra regency-perioden og andre krigsepoker - og prisene er overaskende rimelige. Dette er en god nyhet fordi det avslutter jakten min etter en ny jakke, men den dårlige nyheten er at jeg kommer til å bruke opp alle pengene mine.

   

Men det lar vente på seg med ny garderobe, for jeg gikk nylig til anskaffelse av en uformell, 1810ish dagkjole så der gikk de pengene. Den gjorde meg imidlertid dypt lykkelig, som her demonstreres med en bilde fra lørdagspikniken:


Det går mot lysere tider, eventuelt dårekisten.

Endelig anskaffet: frynsesko!

Jeg har ønsket meg frynsesko helt siden jeg var liten og oppdaget at faren min hadde et par. Jeg har vel i det hele tatt alltid ønsket å være en velkledd, professjonell mann, men jeg får ta en ting om gangen.



Jeg vil gjerne unngå å nevne hvor mange gnagsår og blemmer de har gitt meg etter en dags bruk. (Neida: tre gnagsår, en blemme som sprakk, en blodig tå og en most/friksjonsskadet lilletå.)

Fem damer som gir meg dårlig selvtillitt

Når jeg går forbi en bladhylle med moderne kvinneblader eller overhører noen som klager over retusjerte og syltynne modeller, så humrer jeg godt i skjegget. Stakkars piker! Tenker jeg. Heldigvis behøver ikke jeg å bekymre meg over moderne skjønnhetsidealer, jeg som lever i de svunne århundrer. Denne selvgodheten overlever helt til jeg åpner en av bøkene mine og får øye på historiens bombshells. Her er et par damer som gir selvtillitten min en alvorlig støkk (basert på utelukkende utseende - bortsett fra Ida):

Lady Emma Hamilton (1765-1815)
Elskerinnen til Lord Nelson og sin tids absolutte A-kjendis. Hun ble utsatt for karikering både i sin sammtid og i mer moderne tider; mest minneverdig i Blackadder ("PS: England knows that Lady Hamilton is not a virgin.") Herregud, går det ann å være så nydelig?

Photobucket

Jenny Lind
(1820-1887)
Berømt svensk operasangerinne og venninne av Chopin. De møttes i London og var utlendinger sammen; pratet hele natten og så sang hun svenske sanger for ham. Misunnelsen min er til å ta og føle på.

Photobucket

Emma Darwin (1801-1896)
Jeg liker henne, ok? Hun er ikke særlig populær i og med at hun var en militant kristen som gjorde livet vanskeligere for Darwin enn det allerede var, men det kan umulig ha vært morsomt for henne å se sine overbevisninger bli knust heller. Tross i alt hadde de et lykkelig ekteskap som er mer enn man kan si for mange attenhundretallsviede. Angivelig er denne tegningen av henne som tredveåring - og hun ser knapt ut som hun er fem og tyve! Om jeg bare kunne holde meg så godt.

Photobucket

Også blir det ikke noe bedre av at Jennifer Connelly spiller henne i den relativt nye filmen om Darwin - Creation. Åh, Jennifer Connelly, liksom.

Photobucket Photobucket

Ida Kjerulf (1817-1840)
Hadde Goethe noensinne møtt henne hadde han konkludert at hun var personifiseringen av das ewige weibliche. Hun leste da også selvfølgelig Goethe, snakket tysk og fransk og var en svært dannet og belest borgerskapspike. Også var hun forlovet med Welhaven. Hun var alt man kan ønske seg, med andre ord. Hun døde til og med romantisk - av tuberkolose! Jeg er så missunnelig at jeg dør (no pun intended.)

Photobucket

Lily Elsie (1886-1962)
Berømt britisk skuespillerinne og sangerinne. Og sådan en nydelig en. Til min store fornøyelse finnes det fotografier av henne både i Edwardianske og i 20-talls klær.

PhotobucketPhotobucket

Goody Two Shoes

Jeg har fått nye, gamle sko. Det vil si, jeg byttet med moren min: hun fikk et par sorte og hvite "herresko" som var for små til meg og jeg disse brune som var for store til henne. En god byttehandel, synes jeg.

Shoes Lace

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits