februar 2011

Skinnyjeans vs. knebukser

Det er få ting jeg finner så avskyelig som skinnyjeans. Det vi si, jeg hater jentehofter og guttelegger i den typen bukser, eller heller mangelen på hofter og legger. Jeg akter ikke å poste bilder av hipsterbukser, for de aller fleste vet desverre hvordan disse ser ut. Dersom du trenger en smertefull påminnelse, kan du klikke her.

Oppildnet av mitt hat for skinnyjeans, spesielt på menn, vil jeg gjerne få oppfordre dere alle til å omfavne en smakfull stil - den nyklassisistiske, selvsagt. Her er tre gode stilikoner:

Nummer én: Sir Brooke Boothby, poet og fasjonabel herremann som her pauser i sin lesning av Rousseau for å posere for Joseph Wright. Han vet virkelig hvordan at fremheve velskapte ben:




Nummer to: Johann Wolfgang von Goethe vet hvordan at kle seg fasjonabelt, selv på ferie. Et riktig mannebein, if you'll pardon the pun.




Nummer tre: Mr Bingley - trodde du virkelig Jane giftet seg for pengene?

Photobucket

Neoclassicism is the new black

Noen ganger når jeg får øye på en særdeles velkledd person føler jeg meg med ett oppløftet og full av lyst til å forandre meg til det bedre - det vil si utseendemessing. Noen ganger er det en hipsterjente på tuben med knallrød leppestift, andre ganger er det en historisk kostymeblogger med en overdådig hårfrisyre eller intrikate viktorianske fletter. I dag fikk jeg denne følelsen da jeg fant dette maleriet på flickr:

Det er hva jeg kaller stil! Til slutt, her er et nærbilde av beltespennen:

Lindabesøk


(Over: Lindas reisefølge)

For en drøy uke siden fikk jeg og Johanne besøk av Linda, som kom flyvende med Ryanair midt på natten. Den første dagen tok jeg henne med på litt sentrumshopping (vi klarte å få hele Oxford Street overstått på én dag, og i tillegg besøkte vi et English Heritage hus - Apsley House der Wellington bodde, men mer om det senere.)




Linda nektet å spise de blå M&M'ene... Da måtte jo jeg selvfølgelig spise alle sammen selv. Det var virkelig synd.

Så bar ferden til universitetet for å se Hedda Gabler-forestillingen til Johanne. (Hun er den rare, laveste jenta i midten.)

Skriftelig bevis på teaterkompaniets frustrasjon, stakkars.

Vi tok med Herr og Fru Tesmans bryllupsblomster hjem og i mangel på vaser puttet jeg dem i disse sakene: en ginflaske, en melkemugge og megaglasset til den forrige flatmaten vår, som hun satte igjen etter seg.


Dag nummer to tok jeg (redd person bak wrappen) og Mara (leopardjenta) henne med til Brick Lane markedet, som jo er mer hverdag enn ferie for oss heldige fastboende. (Alle bildene heretter er tatt av Linda.)

Jeg er tydelig vis på salg? Og her følger en bildeserie av meg og Mara i diverse butikker/spaserende gatelangs:



Sånn, nå vet du hvordan vi ser ut bakfra i tilfelle du har lyst til å stalke oss.

Den siste dagen var hun overlatt til seg selv, da vi alle hadde forelesninger. Hun tok da med seg reisefølge sitt på sightseeing:

Og helt til slutt et veldig flatterende bilde av meg, Linda, Johanne, Brack og Emily (flatmate nr 4) som spiser curry.

Nå tipper jeg du er misunnelig.

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits