juli 2010

Unskyld meg et øyeblikk, jeg skal bare pundre nesen; det vil si håret, heise toppseilet og avfyre en bredside

Det er mange grunner til at jeg gjerne skulle ha levd på 1700-tallet: den franske revolusjon, skapelsen av det moderne samfunn, musikken (muligheter til å feste med Mozart!!!), fantastisk mote, rokokkomøbler og lysthager for å nevne noen. På den annen side er jeg glad jeg slipper nedturene som Ancien Régime, kvinneundertrykkelsen, dårlig personlig hygiene og hest og vogn som framkomstmiddel (jeg blir kvalm nok av bil og buss så jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd dersom jeg humpet rundt på skogsveier og brostein.) Noe av det jeg er mest glad for å slippe er sminke, i og med at jeg kun sminker øyne og munn til spesielle anledninger og protesterer villt og høylytt mot all form for foundation, pudder og brunkrem.

Photobucket

Jeg tror imidlertid at selv de mest sminkeglade ville ha følt ambivalens konfrontert med det attende århundrets sminkemote:

Photobucket
"Six Stages of Mending a Face" (1792) av Thomas Rowlandson, via Joyful Molly.

Karikaturer er jo alltid ekstreme, men i sminkens tilfelle er det ikke så langt mellom karikatur og virkelighet. Hvis Rowlandson ikke har avskrekket deg kan du jo alltids ta en tur over til Ageless Artifice som selger historisk sminke og så ta en titt på resultatet av produktene her: "Isis Wardeobe: The 18th Century me", eller undersøke nærmere hva hverdagssminken var ved å titte på denne bloggposten.

Intet look er perfekt uten en parykk, men siden de færreste vil se ordinære eller mainstream ut; siden ingen vil møte opp på skoleball i samme kjole som alle de andre jentene eller bli tatt i å handle på H&M utelukkende antrukket i H&M-plagg (noe jeg forsåvidt gjør ganske ofte), kan en jo alltids følge dette eksempelet og istedenfor å montere elskerens krigsskip gre kjærestens moped eller russebuss inn i frisyren:

Photobucket




[Bildene er linket til kilden]

Ønskefredag: slumber party 19th century style

Det er mange måter å tilbringe fredagskvelden på; noen pynter seg og går ut, og noen krøller seg sammen under et pledd med en god bok. Jeg er glad i begge deler til hver sin tid, men min absolutte ønskefredag befinner seg et sted midt i mellom og tilbake i tid.

Jeg ville tilbragt min ønskefredag på Welhavensk vis, slik han beskriver det selv:

"Vi pleiede - jeg, Schweigaard, Langberg og Munch - at sidde sammen til Kl. 3 om Natten ved en Flaske Vin og Kavringer, Æg og Smørrebrød. Vi talte om Schiller, Göethe, Menzel."

Dette foregik som oftes hos fru Langberg eller hos Schweigaard selv, som hadde utsikt mot sjøen, opplyser Anne-Lise Seip i Demringstid. Nei, det er ingen bedre måte å tilbringe fredagskvelden på enn i godt selskap med en melankolsk, romantisk poet, en liten, søt akademiker og en spirende historiker. Det eneste som muligens slår dette er et Bergensk overnattingsselskap ved juletider på 1820-tallet der ni gutter (inkludert Welhaven), måtte dele tre senger. Koseligere blir det ikke!

PhotobucketPhotobucketPhotobucket 
Munch, Welhaven og Schweigaard - desverre eksisterer det ingen bilder av dem i pysjamas.

Jeg må ærlig si at det eneste som kunne ha erstattet intelektuelle slumber parties med troppister[*] på min ønskefredag er en god gammeldags fyllekule med Beau Brummel og Lord Byron.

Photobucket
Photobucket

God fredag!

[* Troppist: medlem av "troppen", kallenavn på Welhavens parti "Intelligenspartiet"]

Familiefredag

Jeg har hatt en ideell fredag (hvis man ser bort i fra at jeg knapt fikk blund på øyet i natt og bråvåknet klokken fem fordi jeg klødde i øret), da jeg fikk gjøre noe av det jeg liker aller best, bortsett fra å se på Jane Austen filmatiseringer og besøke herskapshus med himmelsenger og gamle flekkete speil - nemlig å pynte meg for å gå i bursdag. Festlighetene var til ære for tanten min som har bursdag i dag og onkelen min som hadde bursdag på Frankrikes nasjonaldag. Det var moussaka og gresk vin til middag og napoleonskake og sjokoladefondant til dessert, noe som selvfølgelig førte til at vi alle spiste til vi stupte. Etter middagen beslagla den eldste sønnen til fetteren min oppmerksomheten og skulle kjekke seg som vanlig, før jeg og søstrene mine klarte å roe ham ned ved å dra frem en drømmefanger og hvordan den fungerte. Da ble han veldig opptatt av at vi skulle forteller hverandre om marerittene våre og hans var fremdeles skumlest, til tross for at han bare gjenfortalte drømmene vi nettopp hadde beskrevet for ham.


Deretter blåste vi såpebobler og han genierklærte meg fordi jeg visste hvordan man blandet såpevann (ingenting hjelper på selvtilitten som naive fireåringer!), før han insisterte på at vi skulle utforske loftet. Jeg måtte selvfølgelig gå først inn i mørket for slå på lyset mens han hang i skjørtet mitt på en så sjarmerende, vettskremt måte.


Det ble til slutt boblekaos på verandaen med mer såpevann på gulvet enn i luften, så da stod vi på "skøyter" istedet for. Samtlige gikk rett på trynet.


Lillesøster imponerte med sitt bobleblåsingstalent.

Kveldens sitat/fremtidsplaner:

Fetter 1: Ja, Caroline [lillesøster] jeg har funnet ut at du må være konvensjonell og få en godt betalt jobb for å forsørge Aleksandra [meg] i og med at hun skal bli en bohemkunstner med turberkolose på et loft i Paris. Du må rett og slett finansiere henne med å få en kjedelig jobb. Haha, jeg ser for meg Aleksandra sitte der med fjærpennen sin og hoste.
Lillesøster: Tja, jeg kan ta i bruk kjernekraft og lage en atombombe, så får jeg makt og penger?
Fetter 2: Så planen er å bli ond? Hun kan ha tuberkolose og du kan bli ett ond geni.

"No corsets, no hatpins, no crying."

Litt senere enn resten av Austenfansen (som vanlig), kom jeg over "Jane Austen's Fight Club". Ingen introduksjon er nødvendig, bare hold godt på tekoppene og trykk play:


Livsdundren og nye kloder, version to

Det er alment kjent at jeg er en utålmodig person; så utålmodig at jeg i løpet av de siste to årene har skiftet blogg to ganger. I og med at jeg får fnatt hvis ting ikke er lyse, pene og oversiktlige, gav jeg raskt slipp på blogspot-bloggen min og fordi jeg liker å ha mulighet til å kludre så mye jeg vil med kodingen gav jeg også opp wordpress etter en kort stund. Jeg håper imidlertid at blogg.no kommer til å bli min pertentlige personlighets redning og har forhåpninger om at denne bloggen blir varig.

I dag regnet det så mye at verken jeg eller søsteren min våget oss utendørs på handletur slik vi hadde planlangt, derfor har jeg intet annet å vise frem enn en veldig pen krukke (med blomstemønster selvsagt - blomster gjør alt bedre), jeg kjøpte mens jeg var på ferie i forrige uke.


Photobucket

 

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits