august 2010

"I have seen grown men reduced to tears, strong women run away screaming and children bursting into flames."*

Da var det endelig tid for en Goodwood-post! Langhelgen trettende til femtende august dro jeg, Johanne, Caroline og Mara til Vintage at Goodwood, en festival dedikert til frti, femti, seksti, sytti og ttitallet. Slagordet var "stay glam", s selv om vi bodde i telt mtte vi pent ta p oss vintagekjolene vre, men det var vel forsvidt ikke et stort offer for oss fire forfengelige. Det var imidlertid ikke lett beholde verdigheten da en mtte skifte i teltet og den rekken skiftebser som var satt opp ofte manglet bde speil, stikkontakt og ls til dren. Personlig benyttet jeg meg ikke av dusjfasiliteten, men i flge Johanne, Mara og diverse mennesker i dok s fantes det ikke varm vann. Der var bde musikk, mote og film, og en god del mennesker i pene klr, selv om vi alle var enige om at det fantes alt for mange beskende i jeans og hettegenser (utrolig nok!) og som en annen blogger formulerte det: de faktiske re-enactment menneskene og entusiastene som har valgt vintage som livsstil og ikke bare betrakter det som et fancy dress party, presterte se malplassert ut blandt afroparykker, polkadots og mittlivskrisedamer i ttitallsklr.

Etter er par hektiske dager i London pakket vi imidlertid sekken (i vrt tilfelle vesker og bager - vi reiser alltid med stil), og hoppet p toget til Sussex. Jeg kan fremdeles ikke tro jeg har vrt s langt ute p landet. Selve festivalen foregikk p Goodwood Estate som var stort og posht med tilhrende veddelpsbane.

S, hvordan lyder dommen over denne festivalen? Personlig er jeg ikke spesielt begeistret for festivaler eller telting eller generelt sett mange mennesker samlet p ett sted. Dommen lyder som flger: for f hadde kledd seg riktig, for mange motejenter diltet rundt og selve opplegget var (som mange har blogget om fr meg), alt for kommersielt med flere moderne butikker og skyhye priser. nsker du mer detaljerte rapporter kan du lese denne og denne bloggposten. Men jeg kommer selvflgelig tilbake til neste r!

Welcome to the 60s
East Sussex
WWI
Hver morgen ble vi vekket av to flymaskiner fra andre verdenskrig som sirklet rundt campingplassen, noe jeg var svrt begeistret for da det er ingenting som fr meg i frtitallshumr som propellbrk og flyalarm.
Vintage at Goodwood Limonade Working class
Vi tuslet som regel rundt p frtitallsomrdet av festivalen og var tilskuere til "The Chap Olympiad", arrangert av The Chap, hele tre ganger fordi vi aldri klarte se hele i ett strekk da det alltid begynte regne halveis inn i olympiaden. Sportsgrenene var imidlertid uvanelige og inkluderte sandwich-kasting, ridderturnering, barte-drakamp og limbo med bukse p deling.
The Chap Olympiad
The Chap Olympiad
The Chap Olympiad The Chap Olympiad
Caroline Caroline1950s
JohanneVintage at GoodwoodMara Caroline 1940s The Torch The Torch Vintage at GoodwoodDrink 'n drive

(Med forbehold om enkelte skrivefeil. Jeg har en tendens til benytte dansk staving til tider - for mye Camilla Collett i bokhyllen min, tror jeg.)

Imellomtiden

For yeblikket styrer og steller jeg med feriebilder fra festivalen jeg var p for et par ukers tid siden. Her er en sniktitt:

Photobucket

Ankle deep, he waded through the bluebells

[Sett p To Build a Home (instrumental) av The Cinematic Orchestra mens du ser p bildene, for f mest mulig ut av denne posten, og se for deg at du ogs befinner deg blandt knehye blomster.]

Jeg har som de fleste andre, en liste over ting jeg m gjre fr jeg dr. Siden jeg synes det er for deprimerende faktisk skrive ned disse tingene i nummerert rekkeflge (jeg hater nummerere; jeg elsker lister, men vet aldri hva jeg skal sette verst og nederst), har jeg istedet laget meg en mental liste. Hyt opp p denne opplevelseslisten, kanskje til og med verst, str det bokstavelig talt flge i fotsporene til karakteren Leonard Bast, fra E.M Forsters Howard's End (1910). I Merchant/Ivory filmatiseringen av romanen finnes det to scener der han nsker seg vekk fra sin nitriste arbeidsklassevirkelighet og inspirert av boken han leser dagdrmmer om vandre gjennom en eng av blklokker.

Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket

P et tidspunkt realiserer han fantasien og gr til fots ut av London for se soloppgangen og i likhet med hovedpersonen i boken han leser gr han hele natten. Virkeligheten lever imidlertid ikke opp til drmmen eller romanen, for som han forteller Helena Bonham-Carters karakter - han hadde ikke ikke regnet med, at nr solen endelig stod opp, at han ville vre sliten og utsultet etter ha trasket en hel natt.



Jeg var i ferd med forelske meg i det engelske og ekstremt romantiske fenomenet blklokkengen er, en stund fr jeg s filmatiseringen, og etter en time og frti minutter med Merchant/Ivory magi, blklokker, Helena Bonham-Carter & Emma Thompson som ssken, Edwardiansk hattemote og bartekjekkaser var forelskelsen selvsagt beveget seg inn i det maniske, hodestupse stadiet.


[Bildene er linket til kildene sine]

Som om ikke en Samuel West i 1900-tallsklr bevpnet med flosshatten til skyve tilside lvverk var nok, s jeg endelig Bright Star her om dagen: et kostymedrama som handler om forholdet mellom Fanny Brawne og John Keats (og som forvrig er et poetisk mesterverk av en film), der Fanny p et tidspunkt befinner seg i en eng av blklokker mens hun leser et brev fra Keats. Ja, var jeg ikke gal av forelskelse fr er jeg det definitivt n.

Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket Photobucket

Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere enn tilbringe en skumring og en soloppgang i en eng av blklokker (bortsett fra motta skriftlige kjrlighetserklringer fra Keats selvflgelig) - denne opplevelsen er herved numerert som nummer n p listen min.

Photobucket Photobucket

N venter jeg bare p litt dagslys s jeg kan g meg en tur.

London! The way you hate me is better than love and I'm head over heels.

Fem dager igjen til Vintage at Goodwood! Jeg og ssteren min starter imidlertid festen tidligere ved reise til London allerede i morgen for handle og inspisere den nye leiligheten der jeg, min ektemann og vre to universitetsvenninner skal bo neste semester. Toodle pip!

Vintage at Goodwood Launch - Sara Stockbridge, Kitten von Mew, Sandie Shaw, Bronwen Astor, Lily Allen, Corinne Drewery

Noen ytterst f ganger liker jeg faktisk andre mennesker

I det siste har jeg brukt tiden min p One Tree Hill-maraton med lillesster (h, guilty, guilty pleasure), bursdagselskap og gjenforening av gamle venner.

Ting jeg har lrt/innsett i det siste:
- Jeg hater selskapsleker like mye som da jeg var fjorten (muligens enda mer)
- Tre meter med gavebnd er bedre enn det meste (bortsett fra blomstermnstrede ting)
- Fra n av skal alle gaver jeg gir vre fargethemed (mer eller mindre)
- Stokkender kan trenes opp til hoppe (takk for tipset, Ellen!)
- Jeg burde flytte inn hos Tessa fordi jeg matcher interiret hennes (evt. stjele sofaen mens hun ikke ser p)

Klisjgave Matching

Drukkenskapsbetraktninger

Osloregn! Det trkke ankeldypt i en slepytt og tenke at Welhaven kan st p hvert gatehjrne. Etter ha bodd et r i London synes jeg fremdeles at ingenting slr Osloregn.



[Bilder er linket til kildene sine.]

Goody Two Shoes

Jeg har ftt nye, gamle sko. Det vil si, jeg byttet med moren min: hun fikk et par sorte og hvite "herresko" som var for sm til meg og jeg disse brune som var for store til henne. En god byttehandel, synes jeg.

Shoes Lace

Nr jeg blir stor vil jeg bli en romanheltinne

Min plan om sjele Cosettes identitet har endelig gitt synlige resultater. Pass opp, Victor Hugo, det kommer til bli noen forandringer i din magnum opus - det er ikke snakk om at jeg holder meg unna revolusjonen!



Photobucket Photobucket

Hvis du ikke har lest Les Misrables: gjr det n. Den er ikke bare romantikkens eller 1800-tallets strste mesterverk, den er en av litteraturhistoriens underverker: elendighet, fattigdom, bedrageri, heltemot, lsunger, prostitusjon, tuberkolosedd, nestekjrlihet, dobbeltmoral, julirevolusjonens Paris, politikk, opprr, franske revolusjonre studenter (i alle former og fasonger), lange poetiske taler og uendelig med digresjoner. Hva venter du p?

Well done, sister Suffragette!

Da jeg var liten hadde jeg mange fremtidsplaner. Min tidligste drm var gifte meg med den onde dronningen i Snehvit og styre kongeriket fordi jeg var forelsket i illustrasjonen av henne i den utgaven av eventyret moren min pleide lese for meg. Deretter ville jeg bli detektiv i 1800-talls London (davrende yndlingsfilm: Basil Mus), og min frste tenringsdrm var bli The Lady of Shalott fordi Sir Lancelot var forelsket i henne. N om dagen svever drmmene mer rundt det vre skipslege under Napoleonskrigene, en sjette, hittil ukjent Bennet-sster, en fransk revolusjonr, en 1700-talls salongvertinne, en annerkjent historiker og en mislykket, fattig poet p et kvistvrelse i Paris. Gjerne p en og samme tid.

En annen ambisjon som har fulgt meg en god stund er, om ikke bli en suffragette, i hvertfall bli dem verdige. De er lette parodiere fordi de var ekstreme og kledde seg som porselensdukker (noe som forsvidt ikke var deres feil, men den infantile kvinnemotens - bokstavelig talt fordi kvinner og barn undertrykkes likt: de er ste, hjelpelse og aseksuelle), og fordi de inbilte seg i yeblikket at de talte p vegne av alle verdens kvinner nr de egentlig bare snakket p vegne av borgerskapet og overklassen. For mange virker den senviktorianske perioden fjern, men for meg virker det som om den var i gr, men dette kommer ikke bare av at jeg er historiestudent og regner 1800-tallet som mitt andre hjem.

Undertrykkelsen suffragettene kjempet mot er i grove trekk den samme man forsker bekjempe i dag, fordi de viktorianske middelklasseidealene sufragettene skte fjerne overlevde mer eller mindre inntakte inn i dette rhundret Dermed blir deres kamp ogs vr, ikke p en flsete 'sett-pris-p-historien' mte, men p en 'jeg-kan-ikke-fatte-at-dette-kvinnesynet-fremdeles-eksisterer' mte.

Photobucket
Tegneserie av den fabelaktige Kate Beaton.

Alt vrt ble skapt av revolusjonen, pleier jeg si. Det er en smule uspesifikt, men ikke overdrevet, da de verdiene og oppfatningene som formet det 20. og 21. rhundre ble skapt i lpet av opplysningstiden og srlig i perioden fra 1790-tallet og frem til midten av 1800-tallet. En av opplysningstidens strste virkning (eller bivirkning som noen vil kalle den), var kapitalismen. For 1800-talls mannen ble hjemmet da et tilfluktssted fra markedssamfunnet; en trygg havn der en kjrlig kone og lydige barn ventet p ham. Ogs kvinnemoten ble direkte pvirket av den voksende konomien: kjolene gikk fra vre moderate, greskinspirerte regencykjoler til bli storslagne kjoler med enorme krinoliner og deretter ker.

Photobucket To motelver fra 1857 gjr narr av regencymoten fra tidlig 1800.





"The Victorian middle classes found their sentiment in their womenfolk encased in their crinolines. The Victorian wife was quite literary insluated from the sources of her man's prosperity." - Sheila Kowbotham, i Hidden from History: 300 Years of Women's Oppression and the Fight Against It.

Mens menns arbeid og privatliv var delt av et skarpt skille, gikk kvinners arbeid og privatliv ut p ett og det samme: de var hjemme. I motsetning til 1700-tallet der middelklassekvinner gjerne hjalp ektemannen, broren eller faren med deres arbeid var borgerskapskvinnene p 1800-tallet inaktive. Deres hjemmearbeid ble ikke en gang regnet som arbeid, men som en plikt, eller en del av deres natur. Menn arbeidet og kvinner var hjemme: man befant seg i to forskjellige sfrer, forskjellen var imidlertid at menn kunne bevege seg inn og ut av sine sfrer (arbeid og privatliv), mens kvinner tillhrte sin sfre absolutt. Mennene arbeidet fordi de mtte, mens kvinnene var hjemme fordi det var en del av deres natur.

Ettersom kapitalismen vokste og 1800-tallet gikk mot slutten ble det imidlertid forandring. Middelklassekvinnene holdt seg fremdeles hjemme, men kvinner av lavere status gikk ut i arbeid. Slik borgerskapet p slutten av 1700-tallet fikk muligheten til skape seg en fremtid fikk kvinner n muligheten til avansere - The New Woman ble en realitet. Hun var ugift, bodde gjerne sammen med andre ugifte venninner og hun arbeidet. Vekk var n det viktorianske hjemmeidealet: det fantes ingen koselig peis, rdkinnede barn - det fantes ingen mann. Det var i realiteten sin egen selvutslettelse menn var redd for da de motsatte seg kvinnefrigjringen (slik noen i dag mener feminismen har ndd sitt ml eller gtt for langt.) Det ville mangle mat p bordet hvis konene ble frigjorde seg fra sin sfre og drmed "stjal" mennenes plass og kvinner ville ikke lenger vre avhengige av en ektemann for overleve.

Photobucket
"A Suffragette's Home" - der mannen kommer hjem til en svinesti med grtende barn.

Sorgene ble tatt p forskudd. Det ikke snakk om noen totalfrigjring for arbeiderkvinnene og i realiteten knapt noen frigjring i det hele tatt, for de var frie kun i teorien. I realiteten var de utsatt for en dobbelt undertrykkelse: de fikk drligere betalt enn mannlige arbeidere og gifte arbeiderkvinner mtte i likhet med sine borgerskapssstre holde styr p husholdningen. Det vil si at de arbeidet bde utenfor og i hjemmet, men fikk knapt noen annerkjennelse for noen av delene. Den eneste sikre vei til annerkjennelse for en kvinne p 1800-tallet var bli en mor. Nr man hadde giftet seg og fdt et barn hadde man ndd sitt ml i livet, hvilket betd at de ugifte arbeiderkvinnene kjempet en hpls kamp for bli respektert.

Det var disse idealene sufragettene og The New Woman utfordret. Det vanskelig understreke hvor radikale de var: de utfordret ikke bare sin egen tids ideal, men de satte seg i tillegg opp mot "originalidealet" skapt p 1700-tallet som gikk ut p menn var sjenket intelligens mens kvinner bare var flsomme - slik den franske opplysningsfilosofen Rousseau hevdet i sin oppdragelsesromanen "mile." Hvis dette forvrig hres kvalmende kjent ut s har du sannsynligvis ikke lest Rousseau, men bare sett en amerikansk komedie i det siste.

Sufragettene kjempet alts mot 1700-talls fordommer slik vi i dag m hamle opp med deres samtidsfordommer fra viktoriatiden. Ja, vi er kommet langt siden 1790 eller 1830 og til og med 1789, men i og med at vre samtidsfordommer er skapt av 1800-tallssynspunkter har tiden til en viss grad sttt stille. John Tosh argumenterer til og med for at grunnen til at vi i dag har skapt oss et bilde av viktoriatiden som s fjern, underlegen og stiv er fordi vi selv er s viktorianske at vi bare kaster blr i ynene p oss selv - og 1990-tallet som bragte med seg "girl power" og chick flicks, der man tok mye for gitt og surfet p 70-tallsfeminismen, ligner jo faktisk til forveksling p 1920 og 1930-tallet som surfet p sufragettefeminismen.



S takk sufragetter, for at dere satte hardt mot hardt, brukte handlinger istedet for ord, sultstreiket og ble tvangsforet i fengselet. Jeg skal gjre mitt beste for ikke ta rettighetene mine for gitt.

Men jeg er ikke helt sikker p hvordan jeg liker vre viktoriansk enn.

nskehjem

Baker Street Royal Opera House, London Ma chre Antoinette What is passed
Linda Johanne
[All foto meg borstett fra det frste bildet som er tatt av Ingrid og linket til kilden flickr-siden hennes.]

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - F din egen blogg, helt gratis.
hits