oktober 2010

Forkjølelseskvaler

Åh, nå er jeg skikkelig forkjølet: nesa renner konsant og tungen er nummen av for mye strepsils knasking. Jeg har klaget i en uke på at jeg skulle ønske forkjølelsen satte inn, men nå angrer jeg bittert. Det viste seg selvfølgelig at jeg har vært syk hele uken og derfor har gått rundt og vært konstant trøtt. Som vanlig har jeg "utsatt" den ordentelige forkjølelsen fordi jeg har vært opptatt av pensumlesning og notater. Dette skjedde meg hele tiden på Nissen under oppkjøringer til forestillinger: jeg arbedet så mye at jeg ikke fikk tid til å være syk før etter forestillingsperioden. Hipp hurra. Jeg får bare fortsette å jobbe helt til hodet blir fyllt av bomull og så ligge rett ut et par dager, det gjør sikkert susen.

Min kur for forkjølelse er kostymedrama (gjerne Austen eller Dickens) og kakao, men denne gangen virker det ikke i det hele tatt. Jeg tror forsåvidt ikke at det å begi seg ut i regnet i stoffsko for å gå på forelesning hjelper noe særlig det heller, men jeg ville virkelig ikke gå glipp av modulen jeg hadde i dag. Den undervises av en kjempemorsom og intelligent spanjol og handler om Viktoriatiden.

Javel, jeg får bare forsøke å bli frisk igjen da - heldigvis har vi nå varme og internett i leiligheten!

I påvente av et tykkere høstmørke og bedre immunforsvar har jeg bare tenkt til å sitte å se på dette klippet fra 1998 adaptasjonen av Wuthering Heights. Det hjelper litt i allefall, og det er så romantisk som jeg noen gang blir. (Jeg kommer til å fornekte dette når jeg blir frisk igjen.)

Storbyhøst

Det er fremdeles ikke høst i London - jeg lever i en evig sensommer. I dag stod høstsolen opp for fullt, men det kjølige draget i luften som karakteriserer Oslohøsten har ikke nådd denne øya enda. Jeg har hatt en utrolig trang til å trippe rundt i ullsokker innendørs og pakke meg inn i det grønne babooshka-skjerfet mitt i flere uker nå, men leiligheten er glovarm og klam, og skjerfet må jeg bruke til å tørke svetten av pannen det øyeblikket jeg kommer ned på tuben med sin konstante badstue-temperatur.

Alikevel drikker te og kaffe til jeg er alt for varm og må gå hjem fra universitetet uten jakke; noe som bare gjør meg forkjølet. Begynnende forkjølet får jeg vel si, for ikke engang høstforkjølelsen jeg alltid pleier å få har kommet tidsnok i år.

På gaten går menneskene i t-skjorter og uten strømpebukse, mens jeg insiterer på å pakke meg inn i bunadsjalet mitt som forøvrig er det letteste plagget jeg eier. Det blir mørkt og kjølig om kvelden, men etter å ha gått opp alle trappene til fjerde etasje og låst seg inn i en leilighet full av fairylights og kjekke jenter som konstant ser på Simpsons eller Due South er det mer fristende å kjøle seg ned med en kveldsdrink og småprat, enn å krype under dynen med en kopp kakao.

Er det mulig å savne høstdepresjonen? For jeg tror faktisk jeg savner den litt - jeg tror jeg for første gang på lenge har det luksusproblemet som går ut på å være helt fornøyd.

I påvente av høsten leser jeg pensum (Mary Wollstonecraft, Charles Dickens og revolusjonære manifester fra 1840-tallet), hører på Arcangelo Corelli og Laura Marling, og sørger dypt over at Mr. Rochester er fiktiv.

.
[Bildet er linket til kilden.]

P.S: Vi hadde innflyttningsfest i den nye leiligheten på lørdag og tilbragte den påfølgende søndagen ved å spise ost og druer mens vi så på kostymedrama i ti timer (Pride and Prejudice fra 1995 og Jane Eyre fra 2006.)

Other way, Mr. Collins!

Min blogg-hyperaktive lillesøster etterlyser til stadighet poster fra min side, men i og med at jeg er uten internett frem til helgen har det stått dårlig til på den fronten i det siste. Heldigvis for masekråka befinner jeg meg nå på en kafé like ved universitetet der jeg forsøker å fordrive to timer mellom en forelesning og et seminar.

Etter sjekking og sletting av mail begynte jeg å stalke mennesker fra Jane Austen festivalen på facebook og kom over en videoe der man kan se Jeanette (nederlandsk), meg (Norsk av fødsel, verdensborger av gemytt) og Aurora (svensk, blogger på The Secret Dreamworld of a Jane Austen Fan), under en av dansene. Jeanette danser nesten øverst i gullkjole og jeg i hvitt ovenfor Aurora i rødt.



Heldigvis var dette fra en av de dansene vi virkelig fikk til, ellers hadde det vært en smule flaut. Mine manglende danseferdigheter har allerede blitt udødeligjort i en reklamevideo for dramalinjen på Nissen og det holder i massevis. Jeg trøster meg med at jeg i hvertfall klarer meg enn bedre enn Mr. Collins!

Assembly rooms in BathAssembly Rooms, BathAssembly Rooms, Bath
[Bildene er linket til kildene.]

Akk, Bath! Den som kunne reist tilbake i dette øyeblikk.

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits