november 2010

At Home With The Georgians

"My TV series At Home with the Georgians focuses unashamedly on design and dcor, characters and choices, men and women. It may not be to the taste of Michael Gove's history czars, but my sympathies were ever with the czarina and the serfs."

Photobucket

Den 2. desember begynner en ny historisk dokumentarserie p BBC Two om hverdagsliv og interir p 1700-tallet og det er undvendig understreke at jeg gleder meg like mye til den andre som jeg gleder meg til den tjuefjerde. Jeg gleder meg da ogs spesielt fordi historikeren som har skrevet programmet, Amanda Vickery, er en av mine professorer neste semester. Serien er basert p hennes nyeste bok Behind Closed Doors: At Home in Georgian England og hun underviser om hverdagsliv mellom 1660-1850. (Jeg hper selvflgelig vi skal beske noen herskapshus i lpet av vren.)



Nr jeg frst har fanget oppmerksomheten deres m jeg nesten anbefale dere lese Vickerys forsvar av sosialhistorie: "Home truths: Amanda Vickery on why David Starkey is wrong about women?s history."

"Are the struggles of family life less important than the history of parliament? [...] Peer behind closed doors and you find men's hopes as much as women's management. Only upon marriage and householding did a boy become a man, enjoying a huge injection of prestige and privileges. One should not need to say that a subject concerns men in order to assert its importance, but blokes are deluding themselves if they reckon the history of domesticity has nothing to do with them."

Men, hvis du befinner deg ett eller annet sted i England om tre dager: skru p tv'en! Det skal garantert jeg.

Hverdagen

Mine mandager er alltid hverdager: jeg kan ikke huske en eneste mandag som har vrt noe mer enn starten p en ny uke. Jeg har ingen forelesninger fr elleve, men forsover meg bestanding. Jeg er uansett ingen frokostperson, s trege timer ved frokostbordet er ikke noe for meg. N har vi strengt tatt ikke frokostbord heller, fordi kjkkenet er s lite og smalt, men det er en annen sak.

Mine mandager i fjor var grusomme; frst "Society and the State in Britain: 1450-1725" i to timer, s pause, s "Reading, Theory and Interpretation" i to timer som alltid fltes som fire. Det frste faget hadde en herlig foreleser: sarkastisk og erkebritisk med en stemme som gikk i fistel nr han ble ekstra irritert (p universitetsadministrasjonen, regjeringen, Henry VIII, livet generelt), men pensum i seg selv var drepen. Den andre faget var s grusomt at det er vanskelig ordlegge det, jeg trodde jeg skulle d hver mandag klokken tre.

Mandager i r er mye bedre, selv om faget jeg har er det kjedeligste i r. Det er kort oppsumert et fag om Britiske syttenhundretallskjendisers poetiske respons p den franske revolusjonen. Ja, det er totalt poenglst. Foreleseren har verdens mest svndyssende stemme og ser ut som en halvgammel feministisk katt med bustehr og bleket pannelugg.

Til tross for en treg start slr mandagsraptusen inn i pausen der jeg tror jeg kan klare alt, lager planer over hva jeg skal lese og skrive (planer som selvflgelig aldri gjennomfres), fr det er tid for seminar med den kortklippte Rachel som er spesialist p sent sytten/tidlig attenhundretalls landskapspoesi. Hun er st og entusiastisk og redder mandagene mine. Vel, hun og den den halvt portugisiske satanisten i seminargruppen min, hvis onkel ble sendt i eksil fordi han var monarkist. Hans royalist-onkel burde mte min kommunist-onkel til duell. Vi vet alle hvem som hadde vunntet.

The gardens of the 18th Century Bramdean House in Hampshire
[Bildet er linket til kilden]

"Yes, he drank twelve shots of absinthe and then tried to swim the channel."

Stemningen er ganske laber hjemme om dagen fordi en av personene jeg bor med har sltt seg vrang og vil flytte, men jeg lar meg ikke vippe av pinnen og presenterer herved min yndlingssketsj:

~~~

PS. har registrertbloggen hos Bloggurat.

"Noen ganger nr jeg leter etter noe s trykker jeg ctrl + f i hodet mitt for ske etter det."

Friuke i vinteroslo: det er livet. (Tittelsitat av Caroline.)



Reading WeekReading WeekReading Week

She's my man

Jeg og lillesster kom over dette morsomme synet i antikvariatet i Fagernes i sommer:

She's my man

Strindberg is not amused.

Halloween (to tusen og ti)

rets Halloween ble feiret p The Fox i anledningen "Don't Dali With The Devil"; Mara var stumfilm-versionen av en dukke fra en Hoffmann-novelle, Johanne var Rrose Slavy og jeg hadde p den venezianske strutsefjr-masken til ssteren min.

HalloweenHalloweenHalloween

Fem damer som gir meg drlig selvtillitt

Nr jeg gr forbi en bladhylle med moderne kvinneblader eller overhrer noen som klager over retusjerte og syltynne modeller, s humrer jeg godt i skjegget. Stakkars piker! Tenker jeg. Heldigvis behver ikke jeg bekymre meg over moderne skjnnhetsidealer, jeg som lever i de svunne rhundrer. Denne selvgodheten overlever helt til jeg pner en av bkene mine og fr ye p historiens bombshells. Her er et par damer som gir selvtillitten min en alvorlig stkk (basert p utelukkende utseende - bortsett fra Ida):

Lady Emma Hamilton (1765-1815)
Elskerinnen til Lord Nelson og sin tids absolutte A-kjendis. Hun ble utsatt for karikering bde i sin sammtid og i mer moderne tider; mest minneverdig i Blackadder ("PS: England knows that Lady Hamilton is not a virgin.") Herregud, gr det ann vre s nydelig?

Photobucket

Jenny Lind
(1820-1887)
Bermt svensk operasangerinne og venninne av Chopin. De mttes i London og var utlendinger sammen; pratet hele natten og s sang hun svenske sanger for ham. Misunnelsen min er til ta og fle p.

Photobucket

Emma Darwin (1801-1896)
Jeg liker henne, ok? Hun er ikke srlig populr i og med at hun var en militant kristen som gjorde livet vanskeligere for Darwin enn det allerede var, men det kan umulig ha vrt morsomt for henne se sine overbevisninger bli knust heller. Tross i alt hadde de et lykkelig ekteskap som er mer enn man kan si for mange attenhundretallsviede. Angivelig er denne tegningen av henne som tredvering - og hun ser knapt ut som hun er fem og tyve! Om jeg bare kunne holde meg s godt.

Photobucket

Ogs blir det ikke noe bedre av at Jennifer Connelly spiller henne i den relativt nye filmen om Darwin - Creation. h, Jennifer Connelly, liksom.

Photobucket Photobucket

Ida Kjerulf (1817-1840)
Hadde Goethe noensinne mtt henne hadde han konkludert at hun var personifiseringen av das ewige weibliche. Hun leste da ogs selvflgelig Goethe, snakket tysk og fransk og var en svrt dannet og belest borgerskapspike. Ogs var hun forlovet med Welhaven. Hun var alt man kan nske seg, med andre ord. Hun dde til og med romantisk - av tuberkolose! Jeg er s missunnelig at jeg dr (no pun intended.)

Photobucket

Lily Elsie (1886-1962)
Bermt britisk skuespillerinne og sangerinne. Og sdan en nydelig en. Til min store fornyelse finnes det fotografier av henne bde i Edwardianske og i 20-talls klr.

PhotobucketPhotobucket

On vous adore (et moi aussi!)

Jeg har denne nagende skyldflelsen. Hver gang et Chopin stykke dukker opp mens jeg hrer p ipoden min kniper det slik i hjertet - jeg hrer jo aldri p ham lenger. Ogs tenker jeg p den tiden for et par r siden da jeg ikke gjorde annet enn lytte til musikken hans og cross-dresse som George Sand og lengte meg til 1830-tallets Paris. S leste jeg Sands memoarer og tenkte at hun hadde skrevet dem bare til meg, at de var brev eller enda bedre, at hun satt det rett ovenfor meg p t-banen, i gangen p Nissen, i slottsparken, under Wergeland-statuen i spikersuppa, p Akershus festning, p sengekanten - at hun satt der, her og n, eller snarere at jeg satt hos henne for lenge siden og hun snakket til meg.

Jeg lnte "Hun og Han" p biblioteket og oppdaget til min store lykke at noen hadde skriblet en hilsen til Sand p frste side. S skriblet jeg ned en jeg ogs - on vous adore, som hun i sin tid hadde skrevet til Chopin.

S kom livet i veien med universitetsplaner og lesing og lite tid til romantikken. Det ble veldig mye opplysningstid bare, fornuft og kunnskap og prioritering. Til London bar ferden, Frankrike fikk vente, og n vet jeg ikke om jeg vil dit i det hele tatt, kanskje liker jeg meg for godt i England. N tr jeg ikke gjennopta kontakten med Sand og Chopin, for de er sikkert sinte fordi jeg har glemt dem, eller enda vrre - de har ikke tid til meg lenger. Jeg vil ikke vende tilbake og oppdage at jeg ikke fengsles like mye av dem lenger, si, nei frste gangen var best, n er jeg gtt lei.

Alt kom tilbake da jeg tilfeldigvis kom over en reprise av BBC dokumentaren "Chopin: The Women Behind The Music." Chopin, Sand, de polske kjrestene, Jenny Lind. h.

Ogs klarer jeg ikke bestemme meg for om rskingen i hjerteroten kommer av at det er nettopp dette romantikken gjr med deg, at det er hensikten til attenhundretalls forfatterene og komponistene, eller om det kommer av skyldflelsen min.

Jeg blir s revet med av Viktoriatiden og attenhundretallspolitikk og vittigheter fra parykkmennesker i fr-revolusjons salonger at jeg glemmer helt krlle hret i tinningene, lukte p blomster og sukke dypt og lengselsfullt. Ogs er det hele denne greia med signatur-look som plager meg. Hva er det meningen jeg skal g for? Oppsatt hr og skjnnhetsflekk, eller ville krller og blomster?

George, jeg tenker p deg nesten hver dag, selv om det ikke virker snn. Frdric, jeg hrer p deg n og ikke glem at du fikk et dusin roser da jeg beskte graven din i 2007.

Jeg savner dere, gamle bestevenner. Kom tilbake er dere snille.

PhotobucketPhotobucket

21st century bedchamber

Her er en sniktitt p hvordan soverommet mitt ser ut:

21st century bedchamber

N har jeg klistret plakater og trykk til veggen med dobbeltsidig teip, s forhpentligvis fr jeg dem ikke i hodet slik som sist.

Do you spell that with multiple exclamation marks, sir?

Noen lrere prenter seg inn i hukommelsen for alltid: jeg husker spesielt min frste lrer Synne, en krlltopp som forklarte mattestykker med et krokodillekosedyr og besvimte av blod (derfor var det en minneverdig opplevelse den gangen hun stiftet seg selv i fingeren.) Jeg husker ogs hjelpelrerinnen Astrid som pstod at jeg elsket vre forsanger og likte henne best av alle i lrerstaben, selv om jeg hatet begge deler. S var det tynne Beate med det sorte silkehret som alle jentente hang i buksebeinet p og alle guttene respekterte. Hele klassen fikk hjertesorg da hun sluttet og jeg tok tusenvis av bilder med mitt nye canonkamera som jeg alltid hadde i lommen. S fikk vi Kristin som s veldig nordisk ut og hadde en rar latter; hun oppmuntret skrivingen min og jeg svarte med vre en skoleflink pike. P ungdomsskolen mtte jeg p mange snodige lrerpersoner, noen dyktige slik som den herlig sarkastiske Carl Gustav og hnemor Mari, og noen mindre dyktige som den fordommsfulle Bernt og den ekstremt tafatte rdgiveren vr. Fra denne tiden er det fransk og engelskreren min Sigrid som skiller seg ut. Hun var rutinert, streng og intellektuell, med isbl yne og Petronella Barker-utseende (tenk Hedda Gabler.) Hun fortalte historier fra da hun bodde i Frankrike, kunne snakke bde dannet Britisk og cockney og jeg benyttet hver anleding jeg hadde til snakke om Les Misrables eller 1789 revolusjonen for jeg hadde aldri mtt noen andre som kunne uttale Robespierre, Saint-Just eller Marie Olympe de Gouges navn riktig og atptil visste hvem de var! Jeg var selvflgelig ddsforelsket uten vite det og ble veldig glad da lillessteren min her forleden fortalte at hun har slutten som lrer, utgitt en historiebok og giftet seg med en franskmann. Jeg er overbevist om at hun er det feministske kjrlighetsbarnet til Mary Wollstonecraft og Simone de Beauvoir.

Vidregende er enn litt for friskt i minnet til at jeg kan uttale meg om hvilke av lrerene som har satt spor i meg, men jeg tipper det er bde dramalrerene som hadde kjent hverandre siden teaterhyskolen, den surrete engelsklreren, den intellektuelle norsklreren, den konstant syklende og entusiastiske historielreren (en gang kom han for sent til timen fordi han hadde mistet lommeboken sin og mtte sykle rundt for lete etter den), og den urgamle lesbefeministen som var dirigent for koret.

Det jeg skulle frem til fr jeg begynte med alle disse digresjonene, var at min nye yndligsforeleser er italieneren som underviser om 1848 revolusjonene og som sier "eh?" i slutten av hver setning.

Han har et utseende som jeg har oppdaget er karakteristisk for yngre intellektuelle (25-35): utstikkende yne, pastellfarget skjorte, mrkerd/sort/gr dressjakke i velour eller cordflyel som gjerne er slitt p albuene og semi-formelle lrsko, gjerne med frynser eller i en farge som ikke matcher resten av antrekket. De gr alltid med dressaktige bukser og aldri med jeans (HALLELUJAH!) Det mest spektakulre er hret - jeg observerte ogs denne frisyren hos sveitseren jeg hadde i Intellectual History i fjor; der hret er gredd, eller snarer faller naturlig bakover pannen, men s ser ut til benekte tyngdekraften ved stritte rett opp uten hjelp fra hrprodukter. Er det genetisk eller gr de alle til samme marxist-frisr for f "revolusjonr i London-eksil"-looken?

Jeg er overbevist om at denne foreleseren er en reinkarnasjon av Guiseppe Mazzini, eller hvertfall en tillhenger av ham. Hver gang han nevnes under forelseningen eller seminaret lyser han opp og prater lystig i vei om denne attenhundretalls revolusjonren. Det er nettopp denne lystigheten, eller snarer manien, som gjr tirsdagene s lange. Det har ingenting med kjedsomhet gjre, men det kommer av at han er litt for mye fordye, litt for tidlig p dagen og for tidlig i uken. Nr jeg kommer trtt, med halvfett bustete hr og konstant staver feil i notatene mine sammtidig som jeg forsker flge med p ordstrmmen som velter ut av det nybarberte annsiktet blir det rett og slett en for stor pkjenning nr han plutselig roper ut for understreke poenget sitt. Jeg kan sitte dypt i egne revolusjonstanker og gruble over designet p flagget jeg skal bruke nr revolusjonen endelig nr meg, eller jeg den, i det han krysser rommet med tre voldsomme kyllingaktige skritt og roper "and then the workers decided to BUILD BARRICADES!" eller "so Prince Albert WAGED WAR ON AUSTRIA!" eller "in the wake of the King's abdication, the bourgeoisie CREATED A PROVISIONAL GOVERNMENT!"

Jeg er ogs overbevist om at han egentlig er en intellektuell revolusjonr som er tvunget til g i eksil av det diktatoriske italienske styret og at han n underviser om revolusjonen i hp om samle en hr av unge, idealistiske studenter som vil gjennoppta 1848 revolusjonen og gjennomfre den skikkelig denne gangen, uten overklassen og p vegne av folket.

La meg omformulere Mazzini og utbryte: D'Italia e popolo!

Men det kan bli et problem fordi han er s klnete: i dag snublet han bakover i en pult. Han fr bare overlate barikadebyggingen til noen andre.

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - F din egen blogg, helt gratis.
hits