november 2010

At Home With The Georgians

"My TV series At Home with the Georgians focuses unashamedly on design and décor, characters and choices, men and women. It may not be to the taste of Michael Gove's history czars, but my sympathies were ever with the czarina and the serfs."

Photobucket

Den 2. desember begynner en ny historisk dokumentarserie på BBC Two om hverdagsliv og interiør på 1700-tallet og det er unødvendig å understreke at jeg gleder meg like mye til den andre som jeg gleder meg til den tjuefjerde. Jeg gleder meg da også spesielt fordi historikeren som har skrevet programmet, Amanda Vickery, er en av mine professorer neste semester. Serien er basert på hennes nyeste bok Behind Closed Doors: At Home in Georgian England og hun underviser om hverdagsliv mellom 1660-1850. (Jeg håper selvfølgelig vi skal besøke noen herskapshus i løpet av våren.)



Når jeg først har fanget oppmerksomheten deres må jeg nesten anbefale dere å lese Vickerys forsvar av sosialhistorie: "Home truths: Amanda Vickery on why David Starkey is wrong about women?s history."

"Are the struggles of family life less important than the history of parliament? [...] Peer behind closed doors and you find men's hopes as much as women's management. Only upon marriage and householding did a boy become a man, enjoying a huge injection of prestige and privileges. One should not need to say that a subject concerns men in order to assert its importance, but blokes are deluding themselves if they reckon the history of domesticity has nothing to do with them."

Men, hvis du befinner deg ett eller annet sted i England om tre dager: skru på tv'en! Det skal garantert jeg.

Hverdagen

Mine mandager er alltid hverdager: jeg kan ikke huske en eneste mandag som har vært noe mer enn starten på en ny uke. Jeg har ingen forelesninger før elleve, men forsover meg bestanding. Jeg er uansett ingen frokostperson, så trege timer ved frokostbordet er ikke noe for meg. Nå har vi strengt tatt ikke frokostbord heller, fordi kjøkkenet er så lite og smalt, men det er en annen sak.

Mine mandager i fjor var grusomme; først "Society and the State in Britain: 1450-1725" i to timer, så pause, så "Reading, Theory and Interpretation" i to timer som alltid føltes som fire. Det første faget hadde en herlig foreleser: sarkastisk og erkebritisk med en stemme som gikk i fistel når han ble ekstra irritert (på universitetsadministrasjonen, regjeringen, Henry VIII, livet generelt), men pensum i seg selv var drepen. Den andre faget var så grusomt at det er vanskelig å ordlegge det, jeg trodde jeg skulle dø hver mandag klokken tre.

Mandager i år er mye bedre, selv om faget jeg har er det kjedeligste i år. Det er kort oppsumert et fag om Britiske syttenhundretallskjendisers poetiske respons på den franske revolusjonen. Ja, det er totalt poengløst. Foreleseren har verdens mest søvndyssende stemme og ser ut som en halvgammel feministisk katt med bustehår og bleket pannelugg.

Til tross for en treg start slår mandagsraptusen inn i pausen der jeg tror jeg kan klare alt, lager planer over hva jeg skal lese og skrive (planer som selvfølgelig aldri gjennomføres), før det er tid for seminar med den kortklippte Rachel som er spesialist på sent sytten/tidlig attenhundretalls landskapspoesi. Hun er søt og entusiastisk og redder mandagene mine. Vel, hun og den den halvt portugisiske satanisten i seminargruppen min, hvis onkel ble sendt i eksil fordi han var monarkist. Hans royalist-onkel burde møte min kommunist-onkel til duell. Vi vet alle hvem som hadde vunntet.

The gardens of the 18th Century Bramdean House in Hampshire
[Bildet er linket til kilden]

"Yes, he drank twelve shots of absinthe and then tried to swim the channel."

Stemningen er ganske laber hjemme om dagen fordi en av personene jeg bor med har slått seg vrang og vil flytte, men jeg lar meg ikke vippe av pinnen og presenterer herved min yndlingssketsj:

~~~

PS. har registrert bloggen hos Bloggurat.

"Noen ganger når jeg leter etter noe så trykker jeg ctrl + f i hodet mitt for å søke etter det."

Friuke i vinteroslo: det er livet. (Tittelsitat av Caroline.)



Reading WeekReading WeekReading Week

She's my man

Jeg og lillesøster kom over dette morsomme synet i antikvariatet i Fagernes i  sommer:

She's my man

Strindberg is not amused.

Halloween (to tusen og ti)

Årets Halloween ble feiret på The Fox i anledningen "Don't Dali With The Devil"; Mara var stumfilm-versionen av en dukke fra en Hoffmann-novelle, Johanne var Rrose Sélavy og jeg hadde på den venezianske strutsefjær-masken til søsteren min.

HalloweenHalloweenHalloween

Fem damer som gir meg dårlig selvtillitt

Når jeg går forbi en bladhylle med moderne kvinneblader eller overhører noen som klager over retusjerte og syltynne modeller, så humrer jeg godt i skjegget. Stakkars piker! Tenker jeg. Heldigvis behøver ikke jeg å bekymre meg over moderne skjønnhetsidealer, jeg som lever i de svunne århundrer. Denne selvgodheten overlever helt til jeg åpner en av bøkene mine og får øye på historiens bombshells. Her er et par damer som gir selvtillitten min en alvorlig støkk (basert på utelukkende utseende - bortsett fra Ida):

Lady Emma Hamilton (1765-1815)
Elskerinnen til Lord Nelson og sin tids absolutte A-kjendis. Hun ble utsatt for karikering både i sin sammtid og i mer moderne tider; mest minneverdig i Blackadder ("PS: England knows that Lady Hamilton is not a virgin.") Herregud, går det ann å være så nydelig?

Photobucket

Jenny Lind
(1820-1887)
Berømt svensk operasangerinne og venninne av Chopin. De møttes i London og var utlendinger sammen; pratet hele natten og så sang hun svenske sanger for ham. Misunnelsen min er til å ta og føle på.

Photobucket

Emma Darwin (1801-1896)
Jeg liker henne, ok? Hun er ikke særlig populær i og med at hun var en militant kristen som gjorde livet vanskeligere for Darwin enn det allerede var, men det kan umulig ha vært morsomt for henne å se sine overbevisninger bli knust heller. Tross i alt hadde de et lykkelig ekteskap som er mer enn man kan si for mange attenhundretallsviede. Angivelig er denne tegningen av henne som tredveåring - og hun ser knapt ut som hun er fem og tyve! Om jeg bare kunne holde meg så godt.

Photobucket

Også blir det ikke noe bedre av at Jennifer Connelly spiller henne i den relativt nye filmen om Darwin - Creation. Åh, Jennifer Connelly, liksom.

Photobucket Photobucket

Ida Kjerulf (1817-1840)
Hadde Goethe noensinne møtt henne hadde han konkludert at hun var personifiseringen av das ewige weibliche. Hun leste da også selvfølgelig Goethe, snakket tysk og fransk og var en svært dannet og belest borgerskapspike. Også var hun forlovet med Welhaven. Hun var alt man kan ønske seg, med andre ord. Hun døde til og med romantisk - av tuberkolose! Jeg er så missunnelig at jeg dør (no pun intended.)

Photobucket

Lily Elsie (1886-1962)
Berømt britisk skuespillerinne og sangerinne. Og sådan en nydelig en. Til min store fornøyelse finnes det fotografier av henne både i Edwardianske og i 20-talls klær.

PhotobucketPhotobucket

On vous adore (et moi aussi!)

Jeg har denne nagende skyldfølelsen. Hver gang et Chopin stykke dukker opp mens jeg hører på ipoden min kniper det slik i hjertet - jeg hører jo aldri på ham lenger. Også tenker jeg på den tiden for et par år siden da jeg ikke gjorde annet enn å lytte til musikken hans og cross-dresse som George Sand og lengte meg til 1830-tallets Paris. Så leste jeg Sands memoarer og tenkte at hun hadde skrevet dem bare til meg, at de var brev eller enda bedre, at hun satt det rett ovenfor meg på t-banen, i gangen på Nissen, i slottsparken, under Wergeland-statuen i spikersuppa, på Akershus festning, på sengekanten  - at hun satt der, her og nå, eller snarere at jeg satt hos henne for lenge siden og hun snakket til meg.

Jeg lånte "Hun og Han" på biblioteket og oppdaget til min store lykke at noen hadde skriblet en hilsen til Sand på første side. Så skriblet jeg ned en jeg også - on vous adore, som hun i sin tid hadde skrevet til Chopin.

Så kom livet i veien med universitetsplaner og lesing og lite tid til romantikken. Det ble veldig mye opplysningstid bare, fornuft og kunnskap og prioritering. Til London bar ferden, Frankrike fikk vente, og nå vet jeg ikke om jeg vil dit i det hele tatt, kanskje liker jeg meg for godt i England. Nå tør jeg ikke å gjennopta kontakten med Sand og Chopin, for de er sikkert sinte fordi jeg har glemt dem, eller enda værre - de har ikke tid til meg lenger. Jeg vil ikke vende tilbake og oppdage at jeg ikke fengsles like mye av dem lenger, si, nei første gangen var best, nå er jeg gått lei.

Alt kom tilbake da jeg tilfeldigvis kom over en reprise av BBC dokumentaren "Chopin: The Women Behind The Music." Chopin, Sand, de polske kjærestene, Jenny Lind. Åh.

Også klarer jeg ikke bestemme meg for om røskingen i hjerteroten kommer av at det er nettopp dette romantikken gjør med deg, at det er hensikten til attenhundretalls forfatterene og komponistene, eller om det kommer av skyldfølelsen min.

Jeg blir så revet med av Viktoriatiden og attenhundretallspolitikk og vittigheter fra parykkmennesker i før-revolusjons salonger at jeg glemmer helt å krølle håret i tinningene, lukte på blomster og sukke dypt og lengselsfullt. Også er det hele denne greia med signatur-look som plager meg. Hva er det meningen jeg skal gå for? Oppsatt hår og skjønnhetsflekk, eller ville krøller og blomster?

George, jeg tenker på deg nesten hver dag, selv om det ikke virker sånn. Frédéric, jeg hører på deg nå og ikke glem at du fikk et dusin roser da jeg besøkte graven din i 2007.

Jeg savner dere, gamle bestevenner. Kom tilbake er dere snille.

PhotobucketPhotobucket

21st century bedchamber

Her er en sniktitt på hvordan soverommet mitt ser ut:

21st century bedchamber

Nå har jeg klistret plakater og trykk til veggen med dobbeltsidig teip, så forhåpentligvis får jeg dem ikke i hodet slik som sist.

Do you spell that with multiple exclamation marks, sir?

Noen lærere prenter seg inn i hukommelsen for alltid: jeg husker spesielt min første lærer Synne, en krølltopp som forklarte mattestykker med et krokodillekosedyr og besvimte av blod (derfor var det en minneverdig opplevelse den gangen hun stiftet seg selv i fingeren.) Jeg husker også hjelpelærerinnen Astrid som påstod at jeg elsket å være forsanger og likte henne best av alle i lærerstaben, selv om jeg hatet begge deler. Så var det tynne Beate med det sorte silkehåret som alle jentente hang i buksebeinet på og alle guttene respekterte. Hele klassen fikk hjertesorg da hun sluttet og jeg tok tusenvis av bilder med mitt nye canonkamera som jeg alltid hadde i lommen. Så fikk vi Kristin som så veldig nordisk ut og hadde en rar latter; hun oppmuntret skrivingen min og jeg svarte med å være en skoleflink pike. På ungdomsskolen møtte jeg på mange snodige lærerpersoner, noen dyktige slik som den herlig sarkastiske Carl Gustav og hønemor Mari, og noen mindre dyktige som den fordommsfulle Bernt og den ekstremt tafatte rådgiveren vår. Fra denne tiden er det fransk og engelskæreren min Sigrid som skiller seg ut. Hun var rutinert, streng og intellektuell, med isblå øyne og Petronella Barker-utseende (tenk Hedda Gabler.) Hun fortalte historier fra da hun bodde i Frankrike, kunne snakke både dannet Britisk og cockney og jeg benyttet hver anleding jeg hadde til å snakke om Les Misérables eller 1789 revolusjonen for jeg hadde aldri møtt noen andre som kunne uttale Robespierre, Saint-Just eller Marie Olympe de Gouges navn riktig og atpåtil visste hvem de var! Jeg var selvfølgelig dødsforelsket uten å vite det og ble veldig glad da lillesøsteren min her forleden fortalte at hun har slutten som lærer, utgitt en historiebok og giftet seg med en franskmann. Jeg er overbevist om at hun er det feministske kjærlighetsbarnet til Mary Wollstonecraft og Simone de Beauvoir.

Vidregående er ennå litt for friskt i minnet til at jeg kan uttale meg om hvilke av lærerene som har satt spor i meg, men jeg tipper det er både dramalærerene som hadde kjent hverandre siden teaterhøyskolen, den surrete engelsklæreren, den intellektuelle norsklæreren, den konstant syklende og entusiastiske historielæreren (en gang kom han for sent til timen fordi han hadde mistet lommeboken sin og måtte sykle rundt for å lete etter den), og den urgamle lesbefeministen som var dirigent for koret.

Det jeg skulle frem til før jeg begynte med alle disse digresjonene, var at min nye yndligsforeleser er italieneren som underviser om 1848 revolusjonene og som sier "eh?" i slutten av hver setning.

Han har et utseende som jeg har oppdaget er karakteristisk for yngre intellektuelle (25-35): utstikkende øyne, pastellfarget skjorte, mørkerød/sort/grå dressjakke i velour eller cordfløyel som gjerne er slitt på albuene og semi-formelle lærsko, gjerne med frynser eller i en farge som ikke matcher resten av antrekket. De går alltid med dressaktige bukser og aldri med jeans (HALLELUJAH!)  Det mest spektakulære er håret - jeg observerte også denne frisyren hos sveitseren jeg hadde i Intellectual History i fjor; der håret er gredd, eller snarer faller naturlig bakover pannen, men så ser ut til å benekte tyngdekraften ved å stritte rett opp uten hjelp fra hårprodukter. Er det genetisk eller går de alle til samme marxist-frisør for å få "revolusjonær i London-eksil"-looken?

Jeg er overbevist om at denne foreleseren er en reinkarnasjon av Guiseppe Mazzini, eller hvertfall en tillhenger av ham. Hver gang han nevnes under forelseningen eller seminaret lyser han opp og prater lystig i vei om denne attenhundretalls revolusjonæren. Det er nettopp denne lystigheten, eller snarer manien, som gjør tirsdagene så lange. Det har ingenting med kjedsomhet å gjøre, men det kommer av at han er litt for mye å fordøye, litt for tidlig på dagen og for tidlig i uken. Når jeg kommer trøtt, med halvfett bustete hår og konstant staver feil i notatene mine sammtidig som jeg forsøker å følge med på ordstrømmen som velter ut av det nybarberte annsiktet blir det rett og slett en for stor påkjenning når han plutselig roper ut for å understreke poenget sitt. Jeg kan sitte dypt i egne revolusjonstanker og gruble over designet på flagget jeg skal bruke når revolusjonen endelig når meg, eller jeg den, i det han krysser rommet med tre voldsomme kyllingaktige skritt og roper "and then the workers decided to BUILD BARRICADES!" eller "so Prince Albert WAGED WAR ON AUSTRIA!" eller "in the wake of the King's abdication, the bourgeoisie CREATED A PROVISIONAL GOVERNMENT!"

Jeg er også overbevist om at han egentlig er en intellektuell revolusjonær som er tvunget til å gå i eksil av det diktatoriske italienske styret og at han nå underviser om revolusjonen i håp om å samle en hær av unge, idealistiske studenter som vil gjennoppta 1848 revolusjonen og gjennomføre den skikkelig denne gangen, uten overklassen og på vegne av folket.

La meg omformulere Mazzini og utbryte: D'Italia e popolo!

Men det kan bli et problem fordi han er så klønete: i dag snublet han bakover i en pult. Han får bare overlate barikadebyggingen til noen andre.

Denne tjenesten er levert av blogg.no. Hos oss finner du:

  • blogg.no - Få din egen blogg, helt gratis.
hits